Copes regel er en hypotese innen evolusjonsbiologi som hevder at dyr utvikler større kroppstørrelse over evolusjonær tid.
Tendensen til økende kroppsstørrelse har blitt observert i en rekke studier av fossiler, først hos pattedyr men også blant annet hos mange virvelløse dyr.
Flere grupper av dyr følger ikke prediksjonen fra Copes regel, og hypotesen er derfor omstridt.
Årsaken til økningen i kroppsstørrelse i mange dyregrupper over evolusjonær tid er noe uklar, men det er mange fordeler med å være stor. I konkurranse om mat eller andre ressurser kan store individer ha en fordel relativt til mindre dyr. Også når predator og byttedyr koevolverer kan begge parter tjene på å bli større. Det kan også være fysiologiske fordeler ved å være stor, for eksempel i kaldt klima (se Bergmanns regel).
Evolusjon via naturlig utvalg er derfor en vanlig forklaring på Copes regel.
Større kroppsstørrelse over tid kan også oppstå uten at naturlig utvalg er årsaken til mønsteret. Grunnen er at det er større begrensninger på hvor små dyr kan være enn på hvor store dyr kan være. Dersom utgangspunktet for en dyregruppe var små dyr, vil en tilfeldig utvikling via genetisk drift over tid føre til utvikling av større dyr. Studier har dog vist at utviklingen av større kroppsstørrelse i mange dyregrupper ikke kun kan forklares av genetisk drift. Det er derfor sannsynlig at naturlig utvalg ofte har hatt en tendens til å favorisert store dyr.
Copes regel har navnet sitt etter Edward Drinker Cope.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.