Copernicus, EUs jordobservasjonsprogram, opprinnelig kjent som GMES (Global Monitoring for Environment and Security).

Det primære formålet med programmet er å skaffe informasjon av betydning for miljø- og klimapolitikk, havovervåkning, forskning og samfunnssikkerhet. Copernicus skal samle inn data fra jordobservasjonssatellitter, luftbårne sensorer og bakkebaserte målestasjoner. I tillegg omfatter programmet drift av systemer som tilrettelegger data for ulike brukere. Programmet blir ofte betegnet som en utvidet videreføring av den europeiske romorganisasjonen ESAs jordobservasjonsprogram. 

Etableringen av Copernicus har sine røtter i internasjonale miljø- og utslippsavtaler som ble inngått på 1980- og 1990-tallet. I forbindelse med at et stort antall land påtok seg forpliktelser til utslippskutt og andre miljøtiltak, oppsto et behov for å kunne kartlegge miljøets tilstand og overvåke hvorvidt inngåtte forpliktelser ble overholdt. På denne bakgrunn lanserte EU-kommisjonen 19. mai 1998, gjennom det såkalte Baveno-manifestet, idéen om et felleseuropeisk initiativ for jordobservasjon. Det ble etablert et partnerskap mellom EU-kommisjonen, ESA og EUs/ESAs medlemsland, som fra og med 2000 gjennomførte utviklingsarbeid med sikte på et operativt, europeisk jordobservasjonssystem med betegnelsen GMES.

I 2010 hadde arbeidet kommet så langt at det var mulig å starte opp et innledende operativt program. EU vedtok på bakgrunn av dette å etablere GMES som et EU-program på linje med navigasjonssatellittsystemet Galileo. I perioden 2011-13 var programmet i en innledende operativ fase, der det ble etablert tjenester basert på data fra eksisterende nasjonale, kommersielle og ESA-eide satellitter. Datatilgangen blir styrket vesentlig når programmets egne satellitter, under betegnelsen Sentinel, etter hvert kommer i bane. Den første Sentinel-satellitten, Sentinel 1A, ble skutt opp 3. april 2014. 

Tjenestene i Copernicus-programmet skal ha følgende tematiske hovedinndeling:

  • Marine miljøer: Overvåkning av maritim sikkerhet og transport, oljesøl, vannkvalitet, polarmiljø, havis, oseanografi og marin værvarsling.
  • Landmiljøer: Overvåkning av ferskvannstilgang, flomfare, jordbruk og matsikkerhet, areal og vegetasjonsendringer, skogovervåkning, jordkvalitet, byplanlegging og naturvern.
  • Atmosfæren: Overvåkning av luftkvalitet, langtransportert forurensning, ozon, ultrafiolett stråling og klimagasser.
  • Krisesituasjoner: Tjenester til støtte for håndtering av natur- og menneskeskapte katastrofer, for eksempel flom, skogbrann, jordskjelv, skred og flykningestrømmer.
  • Samfunnssikkerhet: Støtte til grensekontroll, maritim overvåkning og beskyttelse mot terrorisme samt internasjonal kriminalitet.

Norge er medlem av ESA, men ikke EU. Likevel har vi vært med på utviklingen av både Sentinel-satellitter og tjenester, blant annet gjennom ESA og EU-rammeprogrammet FP7.

Cirka 4 milliarder euro er øremerket for Copernicus i EUs langtidsbudsjett (2014-20).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.