Faktaboks

Offisielt navn
Kūki 'Āirani, Cook Islands
Norsk navn
Cookøyene
Uttale
kuk ˈailəndz
Hovedstad
Avarua
Statsform
Land i fri assosiasjon med New Zealand
Statsoverhode
Charles 3
Statsminister
Mark Brown
Landareal
240 km²
Innbyggertall
17 000 (FN-estimat (FAO), 2022)
Offisielt/offisielle språk
engelsk, cookøymaori
Valuta
New Zealand dollar
Flagg
Cookøyene, plassering

Cookøyene (mørkegrønt) ligger i Oseania (lysegrønt).

Cookøyene, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Cookøyene med naboland rundt, kart
Cookøyene og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Cookøyene er en øygruppe i Stillehavet, cirka 3000 kilometer nordøst for New Zealand, sør for ekvator, men nord for den sørlige (Steinbukkens) vendekrets; 241 kvadratkilometer (km²) med 17 500 innbyggere (2018). Viktigste øy er Rarotonga med hovedstaden Avarua.

Cookøyene er en selvstyrt øygruppe, assosiert med New Zealand, som tar seg av utenriks- og forsvarspolitikken. Parlamentet er delt i et underhus og et overhus. Underhuset har 25 medlemmer, hvorav ett representerer øyboere bosatt i New Zealand. Overhuset representerer høvdingene etter det gamle Ariki-systemet og har bare rådgivende makt. Utøvende myndighet er lagt til statsministeren med regjering.

Natur

Cookøyene
Cookøyene
Av /Store norske leksikon ※.

Cookøyene består av 15 øyer spredt over cirka to millioner km², gruppert i to øygrupper. Den sørlige gruppen har de største og geologisk yngste øyene. Høyeste punkt er Te Manga (652 meter over havet) på Rarotonga. Største øyer er Rarotonga (67 km²) og Mangaia (52 km²).

Klima

Øyene har tropisk klima med temperaturer på 20–30 °C og 100–280 millimeter årlig nedbør. Øyene rammes av ødeleggende orkaner i gjennomsnitt hvert 20. år.

Aitutaki
Mange av øyene har laguner. Lagunen på Aitutaki er spesielt stor og har et rikt dyreliv.
Aitutaki
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Befolkning

Rarotonga
De fleste øyene er relativt lave, men midten av Rarotonga har flere høye fjell. Det høyeste er Te Manga, 658 meter over havet.
Rarotonga
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Det er en overveiende polynesisk befolkning, nært slektskap med New Zealands maorier. En liten minoritet europeere samt fijiere, indere og kinesere. Det bor imidlertid flere mennesker fra Cookøyene i New Zealand enn på Cookøyene.

Det tradisjonelle flyttemønsteret har vært flytting til Rarotonga fra de andre øyene, og derfra videre til New Zealand og (i mindre grad) Australia, hvor øyboerne har fri bosettingsrett. Dette flyttemønsteret har imidlertid avtatt i de senere år.

58 prosent av befolkningen bor på Rarotonga og ytterligere 30 prosent på de andre sørlige øyene.

Befolkningen er overveiende kristne. Språket er Cookøy-maori og engelsk.

Næringsliv

Bananproduksjon, Rarotonga
Øyene har overskudd i matproduksjonen, og eksporterer fersk frukt (hovedsakelig sitrusfrukt, men også bananer og papaya) og grønnsaker.
Bananproduksjon, Rarotonga
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Største eksportkategori er klær og fottøy. Øyene har overskudd i matproduksjonen og eksporterer fersk frukt (hovedsakelig sitrusfrukt, men også bananer og papaya) og grønnsaker (bønner, tomater og capsicum). Andre eksportprodukter er kopra, perler samt kaffe fra Atiu. Nesten all eksport går til New Zealand.

Andre inntekter kommer fra en betydelig turisme, frimerkesalg, hjemsending av valuta fra øyboere i utlandet samt utenlandsk næringsetablering i og med øyenes status som skatteparadis.

Historikk

Det er usikkert når øyene ble befolket første gang, men sannsynligvis mellom år 500 og 800. Første europeiske kontakt i 1596 og 1606 da spanske oppdagere besøkte de nordlige øyene. Neste europeiske kontakt fant sted i 1773 og 1777 da øyene ble utforsket av den britiske kaptein James Cook.

Rarotonga fikk sin første europeiske kontakt i 1789 av mytteristene på HMS Bounty. I år 1821 ankom de første misjonærene, og innførte et strengt religiøst styre som hadde sitt høydepunkt i 1835–1880. Samtidig sank befolkningstallet dramatisk blant annet på grunn av innføring av europeiske sykdommer (for eksempel sank befolkningen på Rarotonga fra 6000–7000 innbyggere i 1823 til 1856 innbyggere i 1967), men også på grunn av peruansk slavehandel som rammet de nordlige øyene.

Øyene ble et britisk protektorat i 1888, og ble overført til New Zealand i 1900–1901. Cookøyene fikk selvstyre i 1965. Ved en folkeavstemning i 1994 stemte befolkningen for å beholde status quo på alle spørsmål som gjaldt styresett (for eksempel å beholde navnet Cookøyene og det britisk-inspirerte flagget fremfor en maorisering av begge).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg