Lockheed Constellation var et amerikansk firemotors passasjerfly. Det var en av de viktigste flytypene i den første generasjonen av passasjerfly utviklet for transatlantisk passasjertrafikk, og var en av de første passasjerflyene med trykkabin som var i bruk i større antall.
Lockheed L.1049G Super Constellation fra flyselskapet Iberia
Flyet ble opprinnelig utviklet i 1939 for flyselskapet TWA, men ble på grunn av andre verdenskrig modifisert og produsert som det militære transportflyet C-69, som fløy første gang 9. januar 1943. Etter krigen ble Constellation tatt i bruk av flyselskapene TWA, som gjennomførte sin første transatlantiske flygning med Constellation fra Washington D.C. til Paris 3. til 4. desember 1945. Pan Am og BOAC tok i bruk flytypen fra 1946, og den ble senere også blant annet brukt av Air France og KLM. Constellation spilte en stor rolle for utviklingen av rimeligere og mer komfortabel passasjerflytrafikk i etterkrigstiden helt frem til jetalderen gjorde flytypen utdatert på slutten av 1950-tallet med innføringen av jetdrevne passasjerfly som Boeing 707 og DC-8.
Lockheed Aircraft Corporation produserte i alt 856 Constellation, Super Constellation og militære varianter frem til 1958. Varianten Super Constellation, som hadde forlenget skrog og kunne ta opptil 95 passasjerer, fløy første gang 13. oktober 1950 og ble tatt i bruk fra slutten av 1951. Av andre varianter var det militære AEW&C-flyet EC-121 Warning Star, som var basert på Super Constellation og som regnes som det første moderne AEW&C-fly.
Varianten Lockheed L.049 Constellation var utstyrt med fire Wright R-3350 Cyclone 18-sylindrede stjernemotorer, hver med en ytelse på 2200 hestekrefter, og flyet hadde kapasitet for opptil 60 passasjerer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.