Faktaboks

Constance Markiewicz

Constance Gore-Booth

Født
4. februar 1868, London, England
Død
15. juli 1927, Dublin, Irland
Constance Markiewicz i militæruniform.
Bilde av Constance Markiewicz ikledd militæruniform, dato ukjent.
Et kjent bilde av Markievicz
Portrettbilde av Markievicz, dato ukjent.

Constance Markiewicz var en irsk feminist, revolusjonær og arbeideraktivist.

Hun var født inn i en adelig familie av landeiere fra fylket Sligo. Hun ble født i London, men da Markiewicz allerede var spedbarn flyttet familien tilbake til Sligo. Mens hun studerte kunst i London ble hun medlem av National Union of Women's Suffrage Societies (NUWSS), og hun var senere med på å danne Sligo Women's Suffrage Association sammen med sin søster Eva Gore-Booth. Hun ble grevinne da hun giftet seg med den polske adelsmannen Casimir Markiewicz i 1900 (skilt 1909).

Under utestengningen av arbeiderne ved Dublin havn i 1913 (engelsk The Dublin lockout) slo hun seg sammen med den irske arbeiderbevegelsens grunnlegger James Connolly og drev suppekjøkken utenfor Liberty Hall i Dublin for å holde liv i havnearbeiderne.

I 1908 ble Markiewicz med i den nasjonalistiske kvinneorganisasjonen Inghinidhe na hÉireann (irsk «Døtre av Irland»), som var grunnlagt av Maud Gonne i 1900. Samme år ble hun med i det nasjonalistiske politiske partiet Sinn Féin. Hun var med å grunnlegge avisen Bean na hÉireann (Kvinne av Irland), den første avisen for nasjonalistiske kvinner, hvor hun også skrev mange artikler. I 1909 grunnla hun sammen med Bulmer Hobson den nasjonalistiske speiderogranisasjonen Na Fianna Éireann (irsk «Irlands krigere»). Da kvinneorganisasjonen Cumann na mBan (irsk «kvinnerådet») ble etablert i 1914, var Markiewicz instrumental i forhandlingene for å slå sammen organisasjonene.

Hun var en sterk motstander av irsk involvering i britiske affærer, og da første verdenskrig brøt ut i 1914 var hun med å grunnlegge the Irish Neutrality League.

Gjennom hennes deltakelse i militsen Irish Citizen Army var hun en av lederne av Påskeopprøret i 1916, hvor hun var nestkommanderende for utposten i parken St Stephen's Green. Etter opprøret ble hun fengslet, men fordi hun var kvinne var hun en av opprørets få ledere som ikke ble henrettet, og hun slapp ut av fengsel allerede i 1917.

I kjølvannet av opprøret ble Markiewicz æresmedlem av Irish Women's Workers' Union, og i 1918 var hun den første kvinnen som ble valgt inn i The House of Commons i Westminster. Ettersom hun var medlem av Sinn Féin valgte hun imidlertid å ikke ta sitt sete ved Westminster, men fungerte i stedet som arbeidsminister i den første Dáil Éireann, Irlands da ulovlige overgangsregjering. I 1923 ble hun valgt inn i The Irish Free State Parliament, den første lovlige regjeringen i Irland.

Hun døde på et sykehus i Dublin i 1927 i en alder av 59, og ble gravlagt på Glasnevin gravlund i Dublin. Denne gravlunden er et kjent gravsted for irske nasjonalister, og hvor de fleste kjente deltakere i Den irske revolusjonen ble gravlagt. Markiewicz er den eneste kvinnelige nasjonalisten som er gravlagt der.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg