Confédération générale du travail

Confédération générale du travail, fransk faglig landsorganisasjon, grunnlagt 1895, hovedsete i Montreuil nær Paris. CGT har tradisjonelt vært den største og mest betydningsfulle fagorganisasjon i Frankrike, men dets medlemstall og innflytelse er gått tilbake siden 1980-årene. Organisasjonen har ca. 700 000 medlemmer (2012). CGT har tidligere vært politisk nært knyttet til kommunistpartiet i Frankrike, men denne tilknytningen ble etter hvert svekket. CGT er medlem av Den europeiske faglige samorganisasjon siden 1999.

Før dannelsen av CGT eksisterte en løs sammenslutning av noen fagforbund og andre faglige organisasjoner, og en sterkere landsorganisasjon av arbeidsbørser, men fra 1902 var CGT det mest representative uttrykk for landets arbeiderklasse. Den ble ledet etter syndikalismens ideer. Et vedtak 1906 (Charte d'Amiens), som har vært regnet for CGTs grunnlov, fastslår at CGT er uavhengig av politiske partier og ser generalstreiken som det avgjørende våpen i klassekampen.

En revolusjonær opposisjon fra de siste krigsårene førte til splittelse, og i 1922 ble CGT Unitaire (CGTU) dannet, en organisasjon som ble underordnet kommunistpartiet. Medlemstallene skrumpet sammen under den økonomiske etterkrigskrise; etter noen år var størrelsesforholdet ca. 600 000 i CGT og 300 000 i CGTU (i 1920 hadde det samlede CGT hatt 2 mill. medlemmer). CGT iverksatte få streiker, men søkte å bli representert i offentlige komiteer o.l. for å få innflytelse på økonomisk og sosial politikk.

Den fascistiske fare og den fransk-sovjetiske pakt førte til samling av forbundene i 1936, der CGTU aksepterte alle CGTs vilkår. CGT tok aktivt del i dannelsen av Folkefronten, men ville ikke la seg representere i Léon Blums regjering. Medlemstallet sprang opp fra ca. 1 mill. til ca. 5 mill. For første gang i Frankrike ble kollektive tariffavtaler gjennomført i alle vesentlige industrier, og 40 timers uke lovfestet.

CGT ble sterkt svekket i slutten av 1930-årene, bl.a. på grunn av splittelsen innenfor Folkefronten og kommunistenes holdning i forbindelse med den tysk-sovjetiske vennskapsavtalen. Etter Frankrikes sammenbrudd ble CGT oppløst av Vichy-regjeringen, men fagforbundene og de lokale fagforeninger bestod fortsatt. En samling av CGT ble gjennomført illegalt 1943.

I de første par år etter frigjøringen økte medlemstallet atter sterkt, til over 6 mill. 1946, etter CGTs egne oppgaver. Kommunistene greide å vinne ledelsen i de fleste forbund og fra april 1946 i hovedorganisasjonen. En ny splittelse oppstod etter at kommunistene 1947 var satt utenfor regjeringen, og den sosialistiske Force ouvrière ble dannet. Det overveiende flertall av fagforbundene ble likevel stående i CGT.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.