Communitas (den latinske termen for "fellesskap"), slik beskrevet av antropologene Edith og Victor Turner, refererer til en opplevelse av fellesskap som oppstår mellom en gruppe mennesker når deres liv sammen oppnår en felles, gjensidig mening. Det er tett knyttet opp mot liminalitet, som innebærer en tilstand av midlertidighet, sårbarhet og usikkerhet. Victor Turner argumenterer for å bruke det latinske "communitas" istedet for det engelske "community", ved at førstnevnte refererer eksplisitt til sosiale relasjoner som oppstår mellom og på tvers av sosiale aktører, i motsetning til sistnevnte som også kan referere til det å bo og leve på samme sted geografisk.

Communitas overstiger den fysiske betingelsen for det å være eller å inngå i et fellesskap, og kan oppstå som et resultat av mange ulike omstendigheter. Edith Turner påpeker at de gruppene som oftest får en fornemmelse av communitas er enten barn (som samfunnets nykommere), minoriteter (som samfunnets utenforstående) og lavere sosiale klasser (som samfunnets vanskeligstilte). I kraft av sin underordende posisjon i samfunnet er deres livssituasjon sterkt preget av liminalitet, noe som gjør plass for at et communitas kan oppstå seg imellom av nettopp denne årsak.

Det er dermed ikke slik at communitas kan kun oppstå imellom disse gruppene: Også andre faktorer, hverdagslige aktiviteter og hendelser kan gi opphav til communitas. Edith Turner eksemplifiserer hvordan både festivaler, musikk, sport, arbeid, naturopplevelser og til og med historiske hendelser kan gi opphav til et communitas mellom dem som inngår i en eller flere av disse. Hun betegner communitas som "togetherness itself", hvor det er den gjensidige gleden av det å være sammen som gir opphav til fellesskapet som oppstår mellom mennesker.

Vi kan kontrastere communitas til Émile Durkheims begrep om solidaritet, hvor gruppen av mennesker som inngår i fellesskapet står i kollektiv opposisjon til en annen gruppe. Communitas innbefatter derimot alle, og inkluderer derfor flere elementer av humanistisk tenkning: Det gjengir den menneskelige tilstanden i all sin prakt og ulykke, og er derfor i stand til å fange opp en tverrkulturell forståelser. Fellesskapet omfatter alle, og utelukker ingen. Av denne årsak har communitas også blitt kontrastert med strukturbegrepet, ved at de hierarkiene som ellers gjør seg gjeldende i samfunnet oppheves gjennom realiseringen av communitas. Vi kan derfor si at begrepet har "antistrukturelle" egenskaper.

Edith Turner argumenterer for at communitas kun kan gjengis ved historiefortelling som metode: Ved å fortelle historier som viser fenomenet i aksjon, individuelle historier som også inkluderer andre mennesker, kan vi avdekke historiske og etnografiske ankerpunkt som lar oss belyse oppstandelsen av communitas i sin helhet, også på et globalt nivå.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.