Comitia tributa

Comitia tributa var en romersk folkeforsamling, omtalt på norsk som tribusforsamlingen, som var virksom under republikken. Forsamlingen vedtok lover og valgte lavere embetsmenn. Den kom til i det tredje århundre fvt. og ble avviklet i tidlig keisertid.

Forsamlingen var ordnet etter bosted, i tribus. Etter 241 fvt. bestod tribusforsamlingen av 35 tribus, fire bydeler og trettien landdeler, som hver og én var å regne som en stemmeavdeling med én stemme. Alle registrerte borgere kunne møte og stemme i sin avdeling. Forut for en offisiell forsamling var det formøter (contiones) hvor man kunne debattere lovforslag og kandidater. Forsamlingen møtte normalt på Comitium ved Forum Romanum, men kunne også møtes andre steder ved behov og i senrepublikken møtte den på Marsmarken når det var valg.

Egentlig var det to tribusforsamlinger, én der bare plebeierne møtte (concilium plebis) og hvor folketribunen presiderte og én der også patrisierne hadde møterett, hvor en høyere embetsmann presiderte. Forholdet mellom dem er uklart og ofte snakkes det bare om tribusforsamlingen for begge disse to variantene. Vi vet at folketribunene (tribuni plebis) og de plebeiiske edilene (aediles plebis) ble valgt av en ren plebeierforsamling, mens øvrige embetsmenn av lavere rang ble valgt i fellesforsamling.

Fra 287 fvt. ble lover foreslått av folketribuner og vedtatt i plebeierforsamlinger (plebiscita) gjort bindende for hele folket, og Comitia tributa ble statens viktigste lovgivende organ. Comitia tributa kunne også fungere som domstol i mindre alvorlige forbrytelser mot staten og idømme bøter.

I tidlig keisertid under keiser Tiberius gikk valgene over til senatet. Folkeforsamlingens viktigste oppgave, lovgivningen, gikk også over til senatet etter keiserlige forordninger og den sluttet å møtes.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg