Etter forfatningen av 1991 er Colombia en enhetsstatlig og demokratisk republikk.
Den utøvende makt er lagt til en president valgt i allmenne valg for fire år. Presidenten kan etter lovendring i 2015 ikke gjenvelges.
Lovgivende makt er lagt til en kongress bestående av et senat med 108 medlemmer og et representantkammer bestående av 172 representanter, hvor minst to representanter fra hvert av landets departementer (provinser) og hovedstadsområdet, samt to plasser reservert for landets afroamerikanere, to for kolombianske statsborgere i utlandet, og én for landets urbefolkning. Begge kamre velges i direkte valg for fire år.
Siden slutten av 1800-tallet har landets politikk vært preget av spenningen mellom de liberale og de konservative, en spenning som til dels har antatt voldelig karakter og ført til autoritært styre. Fra 1966 har også venstreorienterte geriljagrupper bidratt til å destabilisere statsstyret og til å gjøre vold til et vesentlig element i den politiske strid. Siden 1990 har det skjedd en tilnærming mellom de gamle partier og en del av geriljagruppene. Samtidig har imidlertid kokainkartellene vokst frem som nye og krevende utfordringer for regimet. De militære myndigheter utøver betydelig makt og kan gripe både direkte og indirekte inn i politikken. Urbefolkningen fikk i forfatningen av 1991 utvidede rettigheter, men ikke av territoriell art.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.