Colin Maclaurin

I Geometria Organica (1820), som Maclaurin skrev som 22-åring, grunnla han teorien om skjæring av høyere plane kurver og tilsvarende algebraiske ligninger. Maclaurins Treatise of Fluxions (1742) var ment som svar til biskop Berkeleys angrep på Newtons fluksjonsregning (infinitesimalkalkyle) i 1734. Maclaurin brukte strenge og klassiske geometriske metoder til å vise kalkylens logiske gyldighet.

Boken fra 1742 inneholder også Maclaurins formel for å utvikle en kjent funksjon rundt nullpunktet. Formelen har enklere form enn den gitt av Brook Taylor (1715), men den siste er mer generell. I boken finnes også den såkalte integral test for konvergens av uendelige rekker hvor rekkene er sammenlignet med integraler. Denne testen blir ellers ofte sitert i forbindelse med Euler og Cauchy. Maclaurin utviklet også løsningsteorien for systemer av lineære ligninger som ble publisert i boken Treatise of Algebra (1748) som kom ut først etter Maclaurins død. I dag blir denne teorien vanligvis tilskrevet den sveitsiske matematikeren Gabriel Cramer (1750), som brukte enklere notasjon.

• Taylors formel

• Colin Maclaurin på MacTutor History of Mathematics archive

• J. V. Grabiner, Was Newton's calculus a dead end? The continental influence of Maclaurin's treatise of fluxions, Amer. Math. Monthly 104 (5) (1997), 393-410.