Coelesyria

I hellenistisk tid var Coelesyria en vanlig geografisk betegnelse på områder i dagens Syria, Libanon og oldtidens Fønikia. Coele Syrias utstrekning varierte gjennom tidene, men kjerneområdet omfattet Bekaa-dalen mellom fjellene Libanon i vest og Antilibanon i øst, langs elvene Litani og Orontes. I perioder inkluderte betegnelsen Coelesyria også landområder øst for elven Jordan og tidvis helt frem til Eufrat. Politisk var Coelesyria underlagt ulike herskere.

Navnet Coelesyria oppsto allerede på 200-tallet, under Aleksander den stores etterfølgere, selevkidene og ptolemeerne. I 64 fvt. ble hele området, inkludert Coele Syria, erobret av den romerske feltherren Pompeius (den store) og lagt under romersk administrasjon. Under den romerske keiseren Septimus Severus (193–211 evt.) ble den tidligere romerske provinsen Coele Syria delt i to deler. Den nordlige delen beholdt navnet Coele Syria, mens den søndre delen fikk navnet Coele Phoenica.

Betegnelsen Coele Syria brukes av datidens forfattere, som i Makkabeerbøkene fra sent i 2. århundre fvt. Betegnelsen brukes også av den jødiske historieskriveren Josefus Flavius i Jødenes gamle historie (Antiquitates Judaicae), og flere romerske forfattere. Navnet Coele Syria ble brukt helt frem til islams fremmarsj på 600-tallet evt.