Claude Lévi-Strauss

Faktaboks

Claude Lévi-Strauss
Uttale
klå:d levˈi strå:s
Født
28. november 1908, Brussel, Belgia
Død
30. oktober 2009, Paris, Frankrike
Claude Lévi-Strauss
Claude Lévi-Strauss var blant det tjuende århundrets best kjente og mest innflytelsesrike sosialantropologer. Foto fra 2005.
Av /UNESCO.
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Claude Lévi-Strauss var en fransk sosialantropolog. Han var blant det tjuende århundrets best kjente og mest innflytelsesrike sosialantropologer. Hans faglige forfatterskap sto svært sentralt for utviklingen av strukturalismen, som både er en antropologisk fagretning og et teoretisk paradigme innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag mer generelt.

Bakgrunn

Claude Lévi-Strauss med flere
Fra 1935 til 1938 var Claude Lévi-Strauss gjesteprofessor i sosiologi ved universitetet i São Paulo, Brasil. Under denne tida reiste han også i innlandet av Brasil, hvor han gjorde flere kortere feltarbeider blant ulike urfolksgrupper, deriblant bororo og nambikwara. Foto fra tida i Brasil. Claude Lévi-Strauss helt til venstre.

Lévi-Strauss var av jødisk bakgrunn, men regnet seg selv som ateist. Han studerte jus og filosofi ved Sorbonne i Paris. Under studietida her fattet han dessuten interesse for lingvisten Ferdinand de Saussures strukturelle lingvistikk, og for samfunnsteoriene til Émile Durkheim og Marcel Mauss.

Fra 1935 til 1938 var han gjesteprofessor i sosiologi ved universitetet i São Paulo, Brasil. Under denne tida reiste han også i innlandet av Brasil, hvor han gjorde flere kortere feltarbeider blant ulike urfolksgrupper, deriblant bororo og nambikwara. Disse erfaringene danner grunnlaget for hans kanskje mest leste bok, reiseskildringen Tristes Tropiques (1955), og inspirerte mye av hans senere faglige forfatterskap som antropolog.

Under andre verdenskrig og fram til 1948 oppholdt Lévi-Strauss seg i USA. Her underviste han ved New School of Social Research i New York fra 1941 til 1945, før han i perioden 1946–1947 virket som fransk kulturattaché i Washington D.C. I denne perioden var han i jevnlig kontakt med andre intellektuelle i det fransk-europeiske eksilmiljøet, deriblant den russiskfødte folkloristen Roman Jakobson, som i likhet med ham selv var opptatt av Saussures strukturelle lingvistikk. Han ble dessuten kjent med amerikansk kulturantropologi og hadde nær kontakt med Franz Boas, som var lederskikkelsen i dette miljøet.

Doktoravhandling

Etter at han returnerte til Frankrike i 1948, avla Lévi-Strauss doktorgraden på en omfattende avhandling om slektskap (Les structures élémentaires de la parenté). Her framsatte han teorien om at slektskapsrelasjoner egentlig er rotfestet på hvordan ekteskapspartnere utveksles mellom sosiale grupper, senere oftest kalt allianseteorien. Avhandlingen ble utgitt som bok året etter, og den fikk etter hvert stor betydning for utviklingen av antropologiske slektskapsstudier. Sammen med de senere utgitte artikkelsamlingene Anthropologie structurale nr. 1 og 2 og den teoretiske monografien La Pensée Sauvage (av mange ansett som hans hovedverk) bidro den til å etablere Lévi-Strauss som den ledende talspersonen for strukturalismen i Frankrike. I 1950 ble han professor ved École des Hautes Études i Paris og var professor i sosialantropologi ved Collège de France fra 1959 til 1982.

Strukturalismen

Claude Lévi-Strauss
Claude Lévi-Strauss under et foredrag i Amsterdam i 1973.
Av .

Strukturalistisk teori tar utgangspunkt i at alle manifestasjoner av menneskelig liv kan analyseres som uttrykk for underliggende strukturer, analogt med hvordan elementene (lydene) i menneskelige språk får sin mening fra strukturene (fonologiske, grammatiske og så videre) som de inngår i. Lévi-Strauss er særlig kjent for sine omfattende analyser av menneskelige slektskapssystemer og myter, og dessuten for sin kognitive universalisme. Han argumenterte sterkt for at de samme prinsippene ligger til grunn for menneskelig tenkning overalt; det finnes ikke noe avgjørende skille mellom sivilisasjonsbaserte og det som tidligere ble kalt «ville» (eller «primitive») kulturer. På sitt mest grunnleggende er all menneskelig tenkning basert i begrepsmessige motsetninger, eller det Lévi-Strauss kalte binære opposisjoner (varmt/kaldt, rått/kokt, og så videre). Disse utgjør felles grunnprinsipper for menneskelig tenkning i alle kulturer.

Som teoretisk paradigme fikk strukturalismen stor betydning, ikke bare for antropologien, men også for andre samfunnsvitenskaper og de humanistiske fagene, inklusive filosofi. På grunn av dens vektlegging av (upersonlige) strukturers betydning, kom den imidlertid i sterk opposisjon til eksistensialismen, med dennes vektlegging av individers ansvar for de valgene de gjør. På 1960-tallet var Lévi-Strauss engasjert i en opphetet debatt med filosofen og forfatteren Jean-Paul Sartre, som på denne tida var eksistensialismens fremste talsperson.

Senere karriere

På 1960-tallet arbeidet Lévi-Strauss først og fremst med sitt firebindsverk om myter. Mythologiques I–IV er i hovedsak basert på analyser av mytene til amerikanske urfolk, men hensikten med verket er å komme fram til universelle grunnleggende trekk ved myter og menneskelig tenkning generelt. Lévi-Strauss mente med dette verket å demonstrere at mytene (som eksempler på menneskelig tenkning) utvikler seg etter universelle lover som det er mulig å finne fram til og formulere. Noen kritikere fant imidlertid denne tankegangen vanskelig å følge. Selv om mange antropologer, også utenfor Frankrike, lenge hadde latt seg inspirere av Lévi-Strauss' strukturalisme, meldte det seg etter hvert kritiske røster også blant dem. Ett kritisk argument besto i å påpeke at Lévi-Strauss sjelden brydde seg med å redegjøre for konkrete sosiale kontekster eller forløp. Dette ble særlig tydelig i forbindelse med hans analyser av myter. Leseren får vite lite om hvilken rolle de ulike mytene faktisk spilte i samfunnene som de er hentet fra.

Lévi-Strauss forble imidlertid en produktiv forfatter også i den senere delen av sin karriere og fortsatte å overraske og inspirere mange. Hans teori om «hus-samfunn», som først ble lansert i boka La Voie des masques (1972), fikk særlig stor innflytelse. Her prøver han å etablere en teori også om slektskapssystemer som ikke kan betegnes som «elementære» (som boka fra 1949 hadde fokusert på). Denne teorien inspirerte mange antropologer til å se på slike systemer med nye øyne, og mot slutten av det tjuende århundret var den med på å inspirere en renessanse for studiet av slektskap i antropologien.

Verker

Av Lévi-Strauss' skrifter kan nevnes:

  • La Vie familiale et sociale des Indiens Nambikwara (1948)
  • Les Structures élémentaires de la parenté (1949, andre utgave 1967)
  • Tristes tropiques (1955, norsk oversettelse: Tropisk elegi, 1973)
  • Race et histoire (1952)
  • Anthropologie structurale I (1958)
  • Le Totémisme aujourd'hui (1962)
  • La Pensée sauvage (1962),
  • firebindsverket Mythologiques (1964–1971)
  • La Voie des masques (1972)
  • Anthropologie structurale II (1973)
  • Myth and meaning (1978)
  • Le Regard éloigné (1983)
  • Paroles données (1984)
  • La potière jalouse (1985)
  • Histoire de Lynx (1991)
  • Regarder, écouter, lire (1997)
  • Saudades do Brasil (1994)
  • Le Père Noël supplicié (1994)
  • L'Anthropologie face aux problèmes du monde moderne (2011)
  • L'Autre face de la lune (2011)

De fleste verkene hans er oversatt til engelsk og flere andre språk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg