Clarence Irving Lewis, amerikansk filosof, professor ved Harvard University. Som lærer hadde Lewis avgjørende innflytelse på flere av de mest fremtredende analytiske filosofer på 1900-tallet (bl.a. W. v. O. Quine og D. Davidson).

I erkjennelsesteorien utarbeidet Lewis en konseptualistisk pragmatisme som kan betraktes som et forsøk på å sammentenke empirisme, kantianisme og pragmatisme. Han forsøkte å vise hvordan begreper er grunnlagt i den empiriske virkeligheten. Viten er ifølge Lewis mulig bare der det også er mulighet for å ta feil. Dette var en kritikk av den tradisjonelle empirismens tro på sanseerfaring som en sikker kilde for viten. Erkjennelsen består alltid av tre deler: sanseinntrykk, begreper og tolkning. Han hevdet at de erkjennelsesteoretiske problemene knytter seg til hvordan man tolker det som er gitt for sansene, fordi ethvert inntrykk alltid kan tolkes gjennom en rekke mulige begreper, og fordi enhver tolkning alltid går utover det som er sansemessig gitt.

Lewis var også en av grunnleggerne av modallogikken, og han er opphavsmann til begrepet om strikt implikasjon. Fordi begreper oppstår gjennom erfaringen finnes det ikke noen absolutt nødvendige begreper, og de abstrakte kategoriene i den tradisjonelle logikken betraktes som foranderlige. Det er pragmatiske hensyn som avgjør hvilke begreper som beholdes og hvilke som forkastes.

Verker, bl.a. Mind and the World (1929), Symbolic Logic (1932; sm.m. C. H. Langford), An Analysis of Knowledge and Valuation (1947), The Ground and Nature of the Right (1955), Collected Papers (1970).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.