Clara Viebig

Clara Viebig vokste opp i Trier. Hun debuterte som forfatter i 1897. I 1896 giftet hun seg med den jødiske forleggeren Friedrich Theodor Cohn (1864–1936), en venn av Theodor Fontane. Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland, endret livet seg radikalt for familien Cohn. Selv om Viebigs verk ikke ble svartelistet, ble bøkene vanskeligere tilgjengelig, og romanen Der Vielgeliebte und die Vielgehaßte (1935) ble hennes siste.

I 1934 emigrerte sønnen til Brasil, ektemannen døde i 1936. Clara Viebig besøkte sønnen i Brasil i 1937, men valgte likevel å reise tilbake til Tyskland. Fra 1941 bodde hun i Schlesien, men måtte – som alle andre tyskere – forlate området etter andre verdenskrig, og hun flyttet tilbake til Berlin hvor hun døde i 1952.

Clara Viebig debuterte som forfatter i 1897 med fortellingen Die Schuldigen, som samme år ble bearbeidet for teatret under tittelen Barbara Holzer. Hennes første roman, Rheinlandstöchter, kom ut i 1897 på ektemannens forlag; det samme gjorde Kinder der Eifel (1897). Disse to romanene etablerte Viebig som forfatter. Senere fulgte kunstnerromanene Dilettanten des Lebens (1897, norsk oversettelse Livets dilettanter (1918)) og Es lebe die Kunst (1899). Mest kjent ble imidlertid hennes romaner hvor handlingen utspiller seg blant enkle mennesker i navngitte tyske regioner, særlig i Eifel (Kinder der Eifel (1897) og Das Kreuz im Venn (1908)), men også i området rundt Rhinen og Mosel (Die Wacht am Rhein (1902), norsk oversettelse Et samlet folk, 1911) og i området rundt Poznań (i dag Polen), hvor Viebig bodde i mange år. Et annet tematisk tyngdepunkt i forfatterskapet er kvinners livsvilkår, for eksempel Das Weiberdorf (1900).

Litteraturhistorisk tilhører forfatterskapet naturalismen, noe som gjenspeiler seg i forfatterens interesse for sosiale forhold som reflekteres kritisk, samtidig som mange av tekstene har en klar regional tilknytning (uten at de kan karakteriseres som hjemstavnslitteratur) og med en utpreget interesse for forhold som berører kvinners liv.

Rundt 1900 var Clara Viebig en av de mest kjente og leste kvinnelige tyskspråklige forfattere. Under nasjonalsosialismen var romanene hennes vanskelig å få tak i, både fordi hun var jødisk gift og fordi forfatterskapet hadde en tydelig sosialkritisk profil. Mens interessen i Vest-Tyskland var liten, fikk Viebig større oppmerksomhet i DDR hvor hun ble lest som en forløper til en sosialistisk litteratur. Fra rundt 1990 oppstod det en ny interesse for forfatterskapet. Enkelte av Viebigs tekster er tilgjengelig i nyere utgaver, det har kommet biografier om forfatteren, og det er også en viss forskningsaktivitet, blant annet knyttet til den internasjonale Clara-Viebig-foreningen som ble stiftet i 1992.

• Tysklands litteratur

• Clara Viebig i Projekt Gutenberg (DE)
• Clara Viebig i Deutsche Biographie
• Den internasjonale Clara-Viebig-foreningen