Christopher Hope

Christopher Hope er en sørafrikansk forfatter og journalist. Helt fra debuten med romanen A Separate Development (1980, En separat utvikling), om en hvit gutt som lever som om han er svart, uttrykte han kritikk av apartheidsystemet gjennom satire og fantastiske elementer. Han fulgte opp med Kruger's Alp (1984, Krugers alper), The Hottentot Room (1986, Hottentott-rommet), The Black Swan (1987, Den svarte svanen) og My Chocolate Redeemer (1989, Min sjokoladeforløser).

Selv om Hope har bodd i London siden midten av 1970-årene, har han hele tiden hentet stoff til sine romaner fra Sør-Afrika, samtidig som han også reflekterer over erfaringene fra Europa. Dette gjelder romanene Serenity House (1992, Roens hus), Love Songs of Nathan J. Swirsky (1994, Kjærlighetssanger av Nathan J. Swirsky), Darkest England (1996, Mørkeste England) og Signs of the Heart (1999, Hjertets tegn).

I Heaven Forbid (2004, Gud forby) gir han en intens skildring av oppvekst under de første årene av apartheidsystemet. Denne romanen er beslektet med den selvbiografiske skildringen av oppveksten i Sør-Afrika i White Boy Running (1988, Hvit gutt løper).

Hope er også en betydelig lyriker, med samlinger som Cape Drives (1974), Country of the Black Pig (1981, Landet med den svarte grisen) og Englishmen (1985, Engelskmenn). I 1999 gav han ut barneboken Me, the Moon and Elvis Presley (Meg, månen og Elvis Presley), og han har ellers utgitt reisebøkene Moscow, Moscow (1990, Moskva, Moskva) og Brothers under the Skin: Travels in Tyranny (2003, Brødre under huden: Reiser i tyranni). Sistnevnte inneholder refleksjoner over diktatur og tyranni med utgangspunkt blant annet i Zimbabwe og i Serbia.