Christopher Hansteen – norsk fysiker og astronom

Christopher Hansteen, malt av Johan Gørbitz.

Fri. fri

Christopher Hansteen, født i Oslo, norsk astronom og geofysiker, student 1802, lærer i matematikk ved latinskolen i Frederiksborg (Hillerød) 1806. Hans besvarelse av en prisoppgave, som ble oppstilt av Det Kgl. Danske Videnskabernes Selskab i 1812, førte til at han 1814 ble utnevnt til lektor i anvendt matematikk ved det nyopprettede universitet i Oslo, og to år senere til professor. Prisoppgaven ble (i utvidet form) trykt 1819 under tittelen Untersuchungen über den Magnetismus der Erde, og vakte betydelig oppsikt. I de følgende år utførte han en rekke jordmagnetiske målinger. Særlig kjent ble han ved en reise til Sibir (1828–30) for å undersøke om Jorden har én eller to magnetiske akser. Reisen beskrev han i Reiseerindringer (1859). Han påpekte også sammenhengen mellom nordlys og Jordens magnetisme (1825), og skisserte en global utbredelse av nordlyset i form av en sammenhengende ring rundt polkalotten.

Hansteen inntok en sentral plass i samtidens vitenskap. Han var redaktør av almanakken 1815–62, direktør for Den geografiske oppmåling 1817–73, og lærer i matematikk ved Den militære høyskole 1826–49. Som direktør for oppmålingen øvde han stor innflytelse på arbeidet med landets kartlegging, bl.a. startet han kartleggingen av Norges kyst og seilingsforholdene langs kysten. Han fikk også en rekke viktige offentlige verv. Han var bl.a. medlem av tilsynskomiteen for rikets mål og vekt, av direksjonen for Det Kgl. Selskab for Norges Vel og av komiteen til reorganisasjon av landets skolevesen.

Til tross for alle disse oppgaver rakk han å utføre verdifulle vitenskapelige arbeider. Han grunnla universitetets observatorium og bestemte dets nøyaktige beliggenhet. Observatoriet var utgangspunkt for all geodetisk oppmåling av Norge i over 100 år. Han innførte teodolitten fra Tyskland som moderne oppmålingsinstrument ved kartleggingen av Norge. Av hans astronomiske arbeider kan ellers fremheves hans metode til å bestemme tiden ved hjelp av Polstjernen og en annen stjerne. Han beregnet også tidspunktet for slaget på Stiklestad ut fra den solformørkelse som Snorre omtaler. Hansteen fratrådte 1861 som direktør for universitetets observatorium.

Hansteen utførte et vitenskapelig nyryddingsarbeid som fikk grunnleggende betydning for hele vårt samfunn. Han ble medlem og æresmedlem av en mengde lærde selskaper i Europa og Amerika. Han ledet Norges deltakelse i et russisk-skandinavisk gradmålingsprosjekt som forbedret kjennskapet til Jordens form og størrelse. Den oversikt man gjennom hans arbeider fikk over Jordens magnetiske forhold, var bl.a. forutsetningen for Gauss' epokegjørende teori for jordmagnetismen. Hansteen ble 1856 tildelt Borgerdådsmedaljen i gull.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.