Christopher Alexander

Alexander har forsøkt å definere arkitekturen «nedenfra» ved hjelp av funksjonelt betingede «mønstre», samtidig som han gjør iakttagelser av kvalitativ art. Han mener blant annet at ethvert problem har sitt eget strukturmønster. God design avhenger av designerens evne til å utføre oppgaven i samsvar med dette strukturmønsteret. I dette ligger at utgangspunktet ikke er et mønster, men en analyse som fører frem til et mønster. Alexander har innført diagrammer som uttrykker programmets generelle fysiske konsekvenser og dermed blant annet representerer det funksjonelle mønster. Diagrammet skal da fastholde formens hovedtrekk, i første rekke dens topologiske egenskaper.

Alexander, sammen med Serge Chermayeff, kritiserte moderne byplanlegging, og mente at den skapte uklare grenser mellom det private og det offentlige, og hevdet at det innen en by burde være mulig å oppfatte et hierarki av seks felt med ulik grad av offentlighet.

• prosjekt for hus i Lima til UNESCO-konferansen i 1969, se «Byggekunst» 1984 s. 350.
• artikkelen A City is not a Tree, «Architectural Design» 1962
• Notes on the Synthesis of Form, Cambridge, Mass. 1964
• The City as a Mechanism for Sustaining Human Contact, «Environment of Man» (ed. W. R. Ewald), Bloomington 1967.
• Community and Privacy (1963), skrevet sammen med Serge Chermayeff.
• A Pattern Language, New York 1977;
• The Timeless Way of Building, New York 1979.

• arkitektur
• byplanlegging

• Chr. Norberg-Schulz: Semantikk, i: Intensjon og metode i arkitekturen, «Byggekunst» 1967 s. 36;
• Erik Hultberg: Christopher Alexander, «Byggekunst» 1969 s. 67.