Portrett av Christian Boeck, ca. 1866 av P.N. Arbo. Falt i det fri (Public domain)

Christian Peter Bianco Boeck, født i Kongsberg, norsk lege og naturforsker, halvbror av Carl W. Boeck. 1828 lektor i veterinærmedisin ved den påtenkte norske veterinærskole; da denne ikke ble opprettet, ble han i 1840 ansatt som professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved Universitetet i Oslo. Sammen med professor B. M. Keilhau og Niels Henrik Abel foretok han omfattende reiser i Europa, studerte veterinærvitenskapen og flere andre grener av naturvitenskapen, zoologi, geologi m.m. Keilhau og Boeck «oppdaget» Jotunheimen, og senere reiste de langs kysten fra Oslo til Trondheim for å studere landhevningen og andre kvartærgeologiske problemer. Boeck deltok i den franske ekspedisjon med Recherche til Spitsbergen 1838. Han har spilt en stor rolle i norsk medisinsk vitenskap. Hans viten ble med rette betegnet som encyklopedisk. Boeck var bl.a. den første som undersøkte organisk vev i polarisert lys. I 1855 ble han belønnet med parisutstillingens gullmedalje for sine fysiologiske apparater, særlig den meget benyttede blodtrykksmåler (kymografion). Han grunnla også Universitetets zootomiske museum og fysiologiske samling. Boeck var den første norske vitenskapsmann som foretok plantefysiologiske forsøk (om plantenes «indsugning og uddunstning af vand»). Han utgav også paleontologiske avhandlinger om trilobitter og graptolitter, samt om forskjellige algers utviklingshistorie. Boeck var blant grunnleggerne av Den physiografiske forening (senere Videnskapsakademiet i Oslo) og Lægeforeningen i Kristiania, og var i mange år redaktør av Magazin for naturvidenskaberne. Gjennom sin allsidighet og internasjonale syn på vitenskapen ble han en sentral skikkelse i det daværende vitenskapelige miljø i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.