Christian Kracht er en sveitsisk tyskspråklig forfatter og journalist.

Kracht ble født i Saanen (Berner Oberland), og bodde i barne- og ungdomsårene i Sveits, Sør-Frankrike, USA og Canada.

De første tekstene publiserte han allerede som skoleelev. Kracht studerte film- og litteraturvitenskap i USA. Etter studiene arbeidet han som journalist og redaktør. Også etter han etablerte seg som forfatter har han vært aktiv som journalist, blant annet asiakorrespondent for Der Spiegel, avisskribent i Frankfurter Allgemeine Zeitung og i Welt am Sonntag. I årene 2004–06 var han utgiver av litteraturtidsskriftet Der Freund.

Krachts romandebut var Faserland (1995). Romanen, som tematiserer konsum, tomgang, kjedsomhet og meningsløshet, fikk en delt mottakelse. Noen anmeldere karakteriserte den som overflatisk, andre mente den tegnet et viktig bilde av samtiden. Faserland har blitt stående som en av 90-tallets kultromaner, som et eksempel på poplitteratur.

Krachts neste roman, 1979 (2001), beskriver hvordan en tysk interiørarkitekt opplever sammenbruddet av sjahregimet i Iran, reiser til Tibet og blir internert i en kinesisk arbeidsleir, hvor han overlever kun fordi han er i stand til å utslette sin egen identitet, et tema Kracht kommer tilbake til i senere tekster. Fascinasjonen for fjerne himmelstrøk, et særtegn i Krachts verk, særlig Asia, står sentralt i Metan (2007).

I 2008 kom Ich werde hier sein im Sonnenschein und im Schatten (norsk oversettelse Jeg blir her i solskinn og skygge, 2014), som ifølge forfatteren danner siste del i en trilogi sammen med Faserland og 1979. Ich werde hier sein (...) kan leses som en apokalyptisk undergangsvisjon. Her beskriver Kracht en alternativ historisk utvikling etter første verdenskrig ut fra et scenario med Sveits som en sovjetrepublikk i en hundreårig krig med resten av verden. Mottakelsen var også her delt. På den ene siden beundret kritikerne Krachts språkkunst, fantasirikdom og mørke univers. På den andre siden kritiserte de det som kan leses som kitsch og krigsromantikk.

Samme polariserte mottakelse fikk Imperium i 2012 (norsk oversettelse 2013). Imperium bygger på en virkelig hendelse: tyskeren August Engelhardt som i 1902 emigrerer og slår seg ned på en øy i Stillehavet for å bygge opp en kokosnøttfarm. Engelhardt, som er nudist og kun ernærer seg av kokosnøtter, ender opp med å bli gal.

Krachts språkføring er maniert og ordrik, med en stil som minner om eventyrerromaner fra det tidsrommet han skriver om. Det noen mente var en vellykket pastisj og kulturkritikk, leste andre som reaksjonær kitsch. Romanen fikk stor oppmerksomhet da en journalist i Der Spiegel, Georg Diez, anklaget Kracht for å ha rasistiske og nynazistiske sympatier. Debatten, som etter hvert også berørte spørsmål som ytringsfrihet og kunstnerens integritet, fikk vel så stor oppmerksomhet som romanen. Mens enkelte anmeldere leste Imperium som politisk analyse, mente andre det dreide seg om kitsch.

For sin roman Die Toten (2016, De døde) ble Kracht tildelt Den sveitsiske bokprisen. Romanen, bygd opp i tre deler med referanse til det japanske no-teatret, utspiller seg i Sveits, Berlin og Japan i 1933. Den sveitsiske filmregissøren Emil Nägeli blir invitert til Japan av den mektige kulturfunksjonæren Masahiko Amakasu for å spille inn film. Slik ønsker Amakasu å danne en felles filmindustri mellom Japan og det nasjonalsosialistiske Tyskland som en motvekt til amerikansk film. Mens Nägeli og Amakasu er fiktive figurer, er mange av bipersonene i teksten hentet fra virkeligheten, blant annet Fritz Lang, Heinz Rühmann, Siegfried Kracauer, Lotte Eisner og Charlie Chaplin. Mens noen er i ferd med å inngå avtaler med de nye makthaverne i Berlin, er andre på vei i eksil. Romanen, som stilistisk er en videreføring av Imperium, balanserende mellom ironi og kitsch, og med Krachts karakteristiske sterkt visuelle språk, viser verden på vei inn i krig, og er en mektig analyse av diktaturet og dets iscenesettelse, ikke minst gjennom filmens billedspråk.

Kracht har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid, blant annet:

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.