Christian Schubart

Forfatterskapet omfatter alt fra folkelige ballader til politisk skarpe og polemiske tekster. Fra 1774 var Schubart redaktør av Deutsche Chronik, en politisk og kulturell ukeavis, hvor han i sine bidrag gikk inn for mange frisinnede ideer. Hans angrep på kirken førte til motangrep fra sensuren. Schubart flyttet flere ganger for å unngå forfølgelse, men i 1777 ble han fengslet og dømt til ti års fengsel på festningen Hohenasperg (Baden-Württemberg). Her skrev han blant annet sin selvbiografi Schubart's Leben und Gesinnungen. Von ihm selbst, im Kerker aufgesetzt (2 bind, 1791–1793).

Han ga ut mange diktsamlinger, blant annet Zaubereien (1766) og Todesgesänge (1767). Sämtliche Gedichte mit Vorbericht auf der Feste Asperg (1785–1787) tematiserer frihetsønsker og hat mot tyrannene, altså mot de føydale lensherrer. Hans fortelling Geschichte des menschlichen Herzens (1775) var en av kildene Friedrich Schiller brukte til sitt drama Die Räuber (1781). Litteraturhistorisk hører forfatterskapet til epoken Sturm und Drang.

I DDR inntok Schubarts verk en sentral plass i kanonen fra Sturm und Drang, og han ble sett på som en politisk rebell som kjempet for de undertrykte og som en banebrytende forfatter for en tyskspråklig revolusjonær litteratur. Fra 1980-tallet og til i dag har forfatterskapet fått en viss renessanse både med henblikk på vitenskapelige edisjoner og som forskningsobjekt. Selvbiografien hans kom i ny utgave i 1980, i 1986 ga Peter Härtling ut en samling av hans dikt, og i 2006 ble Schubarts brevveksling publisert i ny og kommentert utgave.

• Tysklands litteratur

• Christian Schubart i Projekt Gutenberg-DE
• Christian Schubart i Deutsche Biographie