Christian Eriksson, svensk billedhugger, utdannet som kunsthåndverker i Hamburg 1877–83, deretter elev av Falguière i Paris. Han innførte et nytt skulptursyn, bort fra det symbolske tunge til en mer realistisk forankret stil. Slo igjennom på Salongen i Paris 1888 med Martyren. Utførte en rekke småskulpturer og bronsevasene Tjusning (1889, Nationalmuseum) og Blindbock (1889, Göteborgs konstmuseum). Av hans senere produksjon, preget av teknisk virtuositet, kan nevnes Linné-relieffet (1891–94, Nationalmuseum), treskulpturene Dansa på tå (1902) og Sittande lapp (1903), dessuten Idyll (1907, Djurgården), Skridskoåkaren (1910, Saltsjöbaden), Engelbrekts-monumentet Bågspännaren i Stockholm (1905–16), Jakt (1920, Helsingborg), St. Göran och draken (Stockholms stadshus, 1923), Karl IX (1926, Karlstad), monumentene over Jacob Ulfsson i Uppsala (1928) og Engelbrekt ved Stadshuset i Stockholm (1926–32) og Zorn-statuen i Mora (1936). Utførte også dekorativ bygningsskulptur, gravmonumenter og livfulle portrettbyster.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.