Christian Eriksson, svensk billedhugger, utdannet som kunsthåndverker i Hamburg 1877–83, deretter elev av Falguière i Paris. Han innførte et nytt skulptursyn, bort fra det symbolske tunge til en mer realistisk forankret stil. Slo igjennom på Salongen i Paris 1888 med Martyren. Utførte en rekke småskulpturer og bronsevasene Tjusning (1889, Nationalmuseum) og Blindbock (1889, Göteborgs konstmuseum). Av hans senere produksjon, preget av teknisk virtuositet, kan nevnes Linné-relieffet (1891–94, Nationalmuseum), treskulpturene Dansa på tå (1902) og Sittande lapp (1903), dessuten Idyll (1907, Djurgården), Skridskoåkaren (1910, Saltsjöbaden), Engelbrekts-monumentet Bågspännaren i Stockholm (1905–16), Jakt (1920, Helsingborg), St. Göran och draken (Stockholms stadshus, 1923), Karl IX (1926, Karlstad), monumentene over Jacob Ulfsson i Uppsala (1928) og Engelbrekt ved Stadshuset i Stockholm (1926–32) og Zorn-statuen i Mora (1936). Utførte også dekorativ bygningsskulptur, gravmonumenter og livfulle portrettbyster.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.