Chiles flagg og våpen

Chiles flagg er en duk i proporsjonene 2:3 (høyde:bredde), horisontalt delt i to like brede felter: Nederste felt er rødt, øverste felt har inne ved stangen en femtagget hvit stjerne på blått kvadratisk felt, resten er hvitt. Flagget ble offisielt antatt 18. oktober 1817, tegnet av Antonio Arcos. Det er et flagg for alle formål til lands og til sjøs. Det kalles La Estrella solitaria (den enslige stjerne). Stjernen menes å stå for planenten Venus, viktig for urfolket Mapuches, men oppfattes også som symbol for en selvstendig stat. En tredje tolkning er blått for himmelen eller havet, hvitt for Andesfjellene og rødt for blodet ofret for selvstendigheten.

I årene med frigjøringskamp fra Spania fra 1810 fikk landet sitt første flagg i 1812, kalt Bandera de la Patria Vieja, (Det gamle fedrelands flagg). Det hadde tre horisontale felter i blått, hvitt og gult ovenfra. Etter seiren ved Chacabuco i 1817 ble et flagg med fargene blått hvitt rødt antatt 26. mai 1817. Det ble et halvt år senere avløst av det nåværende og kalles Bandera de la Transición, (overgangsflagg). Det tredje og siste flagget ble første gang heist 16. juli 1817 og offisielt antatt 18. oktober 1817, under «landsfaderen» Bernardo O'Higgins styre som landets Director Supremo.

Flagget er også Chiles orlogsflagg. Gjøsen er flaggets kanton, et blått kvadrat med hvit stjerne. Chiles flagg er inspirert av USAs flagg og ble i 1839 forbilde for Texas' flagg.