Chilam Balam er navnet på en samling maya-bøker fra forskjellige byer på Yucatán-halvøya i Mexico. De ble skrevet av mayanske skriftlærde med latinske bokstaver på 1600– og 1700-tallet. De inneholder kunnskap om religion, tidsregning, astronomi og medisin, samt historie om fortid så vel som om fremtid. Mayaene mente at tiden beveget seg i sykluser. Dermed kunne fremtiden forutsies og nettopp dette var bøkenes formål.
Som herskerseter for adelige slektslinjer hadde maya-byene skriftlærde og religiøse spesialister tilknyttet sitt herskerens slektslinje. Chilam Balam var navnet på embetsmannen som hadde i oppdrag å forvalte byens og herskerslektens arv gjennom å holde rede på tiden. Balam betyr jaguar på de fleste mayaspråk, men er også et vanlig slektsnavn på Yucatán. Chilam Balam kan slik oversettes med «Jaguarprofetens ord». Samtidig kan navnet vise til en bestemt jaguarprofet, det vil si mannen som bar dette navnet i byen Maní rundt 1527, da spanjolene innledet erobringen av Yucatán. Han skal ha spådd at en ny religion ville komme.
Mayaene på Yucatán regnet tiden i sykluser på cirka 256 år. Hver syklus i den såkalte 'korte tellingen' (se maya, avsnittet kalender) besto av 13 perioder på cirka 20 år, et katun. Hvert katun ble innledet med et av tallene fra 1 til 13. Deretter ville tiden begynne på nytt, og med samme dato. Jaguarprofetens hovedoppgave var å nedtegne det som skjedde i et katun så nøyaktig som mulig for å kunne forutsi det som skulle skje neste gang dette katunet kom.
Ved siden av denne kontinuerlige profeti-historien inneholder Chilam Balam-bøkene gjerne et sett astrologiske manualer, en medisinsk håndbok og matematiske tabeller. Hver herskerslekt hadde sin kopi. I dag finnes det rundt 11 bøker igjen. De har navn etter stedene de var oppbevart da de på 1900-tallet først ble studert av forskere. Mest kjente er bøkene fra Chumayel, Tizimín, Ixil, Kaua og Maní (disse er også oversatt til spansk og engelsk).
Det er svært vanskelig å lese Chilam Balam. Om man regner med de eldste referansene, strekker historien seg over 1000 år, fra 500 år før spanjolene kom til rundt 1850. Krønikene om hva som skjedde i hvert katun er skrevet i profetisk form, på vers med utstrakt bruk av kenninger, og er ment å være for de innvidde. De religiøse og politiske referanserammene i språket veksler mellom maya, toltekisk og spansk-katolsk. Dessuten inneholder krønikene flere indre motsigelser som reflekterer stridene mellom de to ledende dynastiene Xiú og Itzá med sete i henholdsvis Uxmal og Chichén Itzá.
Den spanske erobringen strakte seg over 20 år (1527-1546) fordi de forskjellige mayastatene gjorde hardnakket motstand. Yucatáns andre biskop Diego de Landa sto sentralt i disse krigene. På den ene siden var han en fanatisk og brutal misjonær, på den andre siden en stor beundrer av mayaenes intellektuelle bedrifter. Samtidig som han beordret den store brenningen av alle mayabøker i Maní i 1562, omga han seg med en rekke unge mayaer av skriftlærd slekt og spurte dem ut om kalender og skriftsystem. Grunnet dette prosjektet kan man i dag i noen grad kan lese Chilam Balam, men det er også Landas ansvar at en rik litterær arv forsvant.
De 11 kopiene vi har i dag er fra 1600- og 1700-tallet. De ble skrevet ned av etterkommerne av dem som hadde hjulpet Landa med å forstå hieroglyfene som de opprinnelige bøkene var skrevet med. De første generasjonene av koloniserte mayaer var også vitne til bokbrenningen og forfølgelsene. I kolonitiden ble dermed tradisjonen med å kopiere bøker stadig mer hemmelig og tekstene stadig mer påvirket av kristendom og spansk historieforståelse. I sum kan man følge maya-versjonen av Yucatáns historie fra år 672 til 1848 gjennom å lese Chilam Balam.
Utover 1800-tallet gjennomgikk det yucatanske samfunnet store endringer. Frigjøringen fra Spania betød at Yucatán-halvøya ble inkorporert i et stadig mer moderne meksikansk samfunn. I 1847 brøt den såkalte kastekrigen (la guerra de las castas) ut. I spissen for opprøret mot myndighetene sto det såkalte korsfolket (cruzob' på maya). Gjennom århundrene med kristen religion var ceiba-treet, mayaenes hellige tre, smeltet sammen med det kristne korset som symbol på nytt liv. Basert på en total avvisning av alt de oppfattet som «spansk» ville korsfolket så spirene til en ny epoke. Ledet av et medium som talte gjennom et korsformet tre holdt den siste uavhengige mayastaten det gående utenfor den kristne verden til 1901, da korset ble ødelagt av føderale meksikanske tropper. Historien om korsfolkets opprør viser ikke minst hvordan mayaene maktet å inkorporere erobrernes språk og religion inn i sin egen verden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.