Chicago Pile-1, CP-1, verdens første fisjonsreaktor som kunne demonstrere en selvgående kjedereaksjon.

Reaktoren ble bygd ved Universitetet i Chicago og var en del av Manhattan-prosjektet som ble igangsatt under den annen verdenskrig med det formål å lage en atombombe. Arbeidet med å bygge reaktoren ble ledet av den italiensk-amerikanske fysikeren Enrico Fermi. Reaktoren var en svært primitiv konstruksjon som ble bygd uten skjerming mot stråling. Eget kjølesystem, som alle reaktorer er utstyrt med i dag, ble heller ikke installert. Reaktoren måtte derfor opereres med svært lave ytelser. Brenselet var uran (metallisk uran og uranoksid) og som moderator ble det brukt grafitt.

Reaktoren oppnådde kritisk tilstand i desember 1942. Allerede i 1943 ble reaktoren demontert, flyttet til et nytt sted og satt sammen igjen til en ny reaktorversjon som nå gikk under navnet Chicago Pile-2. Denne reaktoren var i drift frem til 1954, da den ble demontert og begravet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.