Charles Philipson var jurist og dommer i Høyesterett hvor han var den første dommer med jødisk bakgrunn. Han hadde stillinger som forbrukerombudsmann og prisdirektør og var formann i en rekke lovutvalg.

Charles Philipson var den første dommer i Høyesterett med jødisk bakgrunn og den eneste hittil. Hans foreldre flyktet fra jødeforfølgelser i Russland. Philipson ble som 14-åring reddet fra å bli sendt med fangetransportskipet Donau til de tyske utryddelsesleirene for jøder i Tyskland, og endte i stedet som dommer i Norges Høyesterett. Han ble i november 1942 sammen med sin mor og søster arrestert av en norsk politimann om morgenen 26. november og ble senere på dagen sendt med drosje til kaia hvor lasteskipet Donau skulle seile fra. Faren, som var gått i dekning, fikk høre om arrestasjonen og var vitne til at kona og barna ble sendt avgårde. Da de kom ned til Akershuskaia, utstikker 1, var landgangen tatt bort, og familien ble sendt tilbake med drosjen. De fikk følgende avskjedshilsen fra sjåføren: "Dere skjønner vel hva dere må gjøre? "

Etter fem dager kom de seg over til Sverige hvor Charles Philipson gikk på gymnasium i Uppsala. Tilbake i Norge tok han artium i 1947 og deretter juridisk embetseksamen i 1952 med utmerket resultat.

Deretter begynte en meget mangeartet juridisk karriere. Det er ikke mange dommere i Høyesterett som har hatt så mange forskjellige stillinger, og på så ulike felt, før de kom dit. Først var Charles Philipson sekretær i prisdirektoratet 1952–53, så dommerfullmektig i Lier, Røyken og Hurum, dro deretter til USA og tok graden Master of Law ved Harvard Law School. Hjemme i Norge var han advokatfullmektig 1956–58, dernest ved regjeringsadvokatembetet 1958–72. 1961 avla han prøven som høyesterettsadvokat. Hos regjeringsadvokaten førte han en rekke store og viktige saker på en fremragende måte. Han var en meget dyktig skrankeadvokat. Mens han var ved regjeringsadvokatembetet, arbeidet han blant annet med spørsmål som hadde tilknytning til oljeutvinning i Nordsjøen, et arbeidsområde som fikk betydning for hans senere virke.

I 1973 ble han dommer ved Oslo byrett, men her ble han bare ett år da han allerede året etter ble utnevnt som forbrukerombudsmann. Fra 1976 var han tilbake som dommer i byretten, men også denne gang bare for en kort periode. Året etter fikk han en enda viktigere stilling innen et annet felt, som prisdirektør (se Konkurransetilsynet). Dette embetet hadde han sin periode ut 1978–1983. Så var han igjen tilbake som dommer i første instans. Denne gang i Asker og Bærum herredsrett, men allerede i 1984 ble han utnevnt som dommer i Høyesterett hvor han ble værende frem til 1990.

Philipson hadde også en rekke oppdrag i norsk retts - og samfunnsliv utenom sin direkte juridiske karriere. Han var medlem av og formann i en rekke lovutvalg. Således ble han formann i Petroleumsutvalget i 1990, et utvalg som la grunnlaget for lovgivningen innen oljesektoren. Han rakk ikke å bli ferdig med dette arbeidet innen han døde samme år slik at det måtte fullføres av andre. Han var viseformann i Petroleumsrådet og formann i Rikslønnsnemnda. Videre var han sensor ved eksamen ved det juridiske fakultetet i Oslo, og han var foreleser i sivilprosess. Han hadde også oppdrag innen Det mosaiske trossamfunn.

Fra denne allsidige virksomhet tok han med seg mye kunnskap og innsikt fra forskjellige områder i samfunnet, som han videreførte til de andre dommerne ved domstolen og som de nøt godt av. Han var et verdsatt medlem av dommerkollegiet. Han var en åpen person som det var lett å komme i kontakt med, vennligsinnet og alltid i godt humør og med en lun replikk.

Charles Philipson døde plutselig, bare 62 år gammel, og justitiarius samlet neste dag alle ansatte ved domstolen til en minnestund i Høyesteretts plenumsal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.