Charles Olson

Olson ble født i 1910 og vokste opp i Worcester, Massachusetts. Han hadde arbeiderklassebakgrunn, men studerte ved Wesleyan University og underviste ved Clark University, og var nær å fullføre en doktorgrad ved Harvard University. Under den store depresjonen jobbet Olson i en periode for OWI, Office of War Information, ut ifra et ønske om å bidra til samfunnet.

Likevel fant Olson at det var i poesien og den litterære tekningen at hans virke hadde størst betydning. I 1947 utga han boken Call Me Ishmael, en tittel som er hentet fra Herman Melvilles Moby-Dick og et verk som fremstilte Olsons forskning på Melville, før han vendte seg mer mot skjønnlitterære skriveprosjekter og utviklingen av sin egen poetikk. Senere i livet, da han bosatte seg i Gloucester, Massachusetts, han var gjesteforsker og foreleser ved institusjoner som State University of New York i Buffalo og University of Connecticut.

En viktig grunn for Olsons posisjon i amerikansk litteraturhistorie var hans tilknytning til Black Mountain College i Nord-Carolina. Dette var et eksperimentelt og progressivt college opprettet i 1933 (og nedlagt i 1957 grunnet økonomiske problemer), som fremmet kreativ læring og utforskning i et ikke-hierarkisk fellesskap. Her bodde og arbeidet studenter og undervisere sammen og deltok i alt fra matlaging til vedlikeholds- og byggeprosjekter. Colleget ble et samlingspunkt for kreative og samfunnsengasjerte mennesker, og mange kunstnere som rømte fra andre verdenskrigs Europa oppholdt seg der. Sentrale og kjente figurer fra Black Mountain College er Josef og Anni Albers, John Cage, Cy Twombly, Ruth Asawa, Willem og Elaine de Kooning, Susan Weil, og Robert Rauschenberg.

På denne måten ble Black Mountain College et viktig arnested for kunst og kultur i USA på midten av 1900-tallet. Her ble Olson først gjesteforeleser i 1951 og deretter rektor. Da Olson ble rektor dreide fokuset ved colleget seg fra et spekter av kunstarter og mer mot litteratur og poesi, med etableringen av The Black Mountain Review i 1954. Det var i sammenheng med dette tidsskriftet og i samarbeid med poeten Robert Creeley at Olson sto i forgrunnen av det som blir kalt Black Mountain-poetene.

Denne poetiske retningen besto av poeter som både studerte og jobbet ved colleget, men også andre som publiserte i tidsskriftet. Fellestrekk blant poetene er en interesse for det postmoderne, det eksperimentelle og fragmenterte. Blant poeter som anses som medlemmer i denne «skolen» og som ble inspirert av Olson er Creeley, Denise Levertov, Robert Duncan, Paul Blackburn, Hilda Morley og Edward Dorn. Det var imidlertid ikke poetene selv som fant på tittelen; det var redaktøren Donald Allen som ga dem tilnavnet da han i 1960 kategoriserte amerikanske poetiske grupperinger i antologien The New American Poetry. Man regner endepunktet for grupperingen for å sammenfalle med Olsons død i 1970.

Det er særlig essayet «Projective Verse» (1950) som befester Olsons poetiske prosjekt og som assosieres med Black Mountain-poetenes visjon. Essayet kan forstås som et manifest som proklamerer en ny tilnærming til det poetiske. Olsons poetiske tenkning er inspirert av sentrale amerikanske poeter som Ezra Pound og William Carlos Williams, men også hans venner og samtalepartnere Creeley og Edward Dahlberg.

Ifølge Olson må diktningen frigjøres fra tradisjonelle, lyriske normer som bunden rim og rytme, samt konvensjonelle former for poetisk billedbruk. Diktningen burde heller søke mot en form for komposisjon som er åpen og «projektiv», hvor også det typografiske spiller en viktig rolle. Sentralt for Olson er ørets oppfatning av ordenes stavelser, som han mener må jobbe sammen med pustens rytmiske føringer i den poetiske utformingen.

The Maximus Poems – først utgitt i 1960 og senere utvidet i flere omganger, også posthumt (1968, 1975, 1983) – forstås gjerne i relasjon til ambisjonene fremsatt i "Projective Verse". Det er et episk storverk som opptas av USAs historie og tematiserer samfunnsmessige utfordringer, ofte med konkret geografisk forankring som i byen Gloucester, og fortalt gjennom den delvis selvbiografiske figuren Maximus.

• In Cold Hell, in Thicket (1953; inneholder det kjente diktet “The Kingfishers”)
• The Distances (1960)
• Letters for Origin 1950-1965 (1969)
• Archaeologist of Morning (1970)
• A Nation of Nothing But Poetry: Supplementary Poems (1989, redigert av George F. Butterick)
• In Love, In Sorrow: The Complete Correspondence of Charles Olson and Edward Dahlberg (1990)
• Selected Poems by Charles Olson (1993, redigert av Robert Creeley)
• Collected Prose (1997, redigert av Donald Allen og Benjamin Friedlander)

• https://poets.org/poet/charles-olson
• https://www.britannica.com/biography/Charles-Olson
• https://www.poetryfoundation.org/poets/charles-olson
• https://www.blackmountaincollege.org
• https://www.poetryfoundation.org/collections/151709/an-introduction-to-the-black-mountain-school
• https://www.poetryfoundation.org/articles/69406/projective-verse

• USAs litteratur