Charles Glover Barkla var en britisk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1917 for sitt arbeid med røntgenstråling.

Barkla var elev av Oliver Lodge og Joseph John Thomson, og i 1909 etterfulgte han  Harold A. Wilson som Wheatstone Professor ved King's College i London. Fra 1913 til sin død var han professor i Natural Philosophy ved University of Edinburgh.

Barkla er kjent for sine undersøkelser av røntgenstråling. Han oppdaget grunnstoffenes karakteristiske røntgenstråling, og i 1917 fikk han Nobelprisen i fysikk for dette. Han viste at enkelte stoffer fluorescerer under påvirkning av røntgenstråler, påviste røntgenstrålenes polarisasjon, og likheten mellom røntgenstråler og lys. Barkla bidrog også til utnyttelsen av røntgenstråler ved fotografering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.