Charles Dullin, fransk skuespiller, regissør og teaterleder, en av de store fornyere i fransk teater i mellomkrigstiden. Var skuespiller og altmuligmann ved J. Copeaus forsøksscene Le Vieux Colombier 1913–19, startet så sin egen teatergruppe, og fikk et par år etter sitt eget teater, L'Atelier. Her drev han teaterskole med særlig vekt på tempo, dans og rytmeøvelser. Som regissør var han ikke opptatt av bestemte teorier, men brukte ofte improvisasjon som metode, inspirert av commedia dell'arte-formen.

Dullin var selv en begavet skuespiller med et stort mimisk talent, tolket store roller både i film og teater, og fikk stor innflytelse på en ny generasjon skuespillere, bl.a. J. L. Barrault og J. Vilar. Sammen med Jouvet, Baty og Pitoëff medlem av Le Cartel, skapt 1926 av Copeau i opposisjon til det naturalistiske teater. Gruppen arbeidet for å skape et «rent» teater, der virkemidler som bevegelse, farger, musikk og mimisk uttrykk skulle sidestilles med ordet.

Dullin ble 1936 sammen med Baty og Copeau engasjert som regissør ved Comédie Française for å bringe nytt liv til den franske hovedscenen. Han ble en fornyer av den burleske satiriske komedie, særlig berømt for sine oppsetninger av Aristofanes' Freden og Fuglene og Ben Jonsons Volpone. Var tilhenger av kollektive samarbeidsformer både på og bak scenen, og ville vekk fra stjernedyrkingen i teateret. Utgav bl.a. Souvenirs et notes de travail d'un acteur (1946).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.