Charles Dullin var en fransk skuespiller, regissør og teaterleder som var en av de store fornyerne i fransk teater i mellomkrigstiden.

Dullin var skuespiller og altmuligmann ved Jacques Copeaus forsøksscene Le Vieux Colombier i 1913–1919. Han startet så sin egen teatergruppe, og etter et par år fikk han sitt eget teater, L'Atelier. Her drev han teaterskole med særlig vekt på tempo, dans og rytmeøvelser. Som regissør var han ikke opptatt av bestemte teorier, men brukte ofte improvisasjon som metode, inspirert av commedia dell'arte-formen.

Dullin var selv en begavet skuespiller med et stort mimisk talent. Han tolket store roller både i film og teater, og fikk stor innflytelse på en ny generasjon skuespillere, blant andre Jean-Louis Barrault og Jean Vilar. Sammen med Jouvet, Baty og Pitoëff var han medlem av Le Cartel, som ble skapt i 1926 av Copeau i opposisjon til det naturalistiske teater. Gruppen arbeidet for å skape et «rent» teater, der virkemidler som bevegelse, farger, musikk og mimisk uttrykk skulle sidestilles med ordet.

Dullin ble i 1936, sammen med Baty og Copeau, engasjert som regissør ved Comédie-Française for å bringe nytt liv til den franske hovedscenen. Han ble en fornyer av burlesk satirisk komedie, og er særlig berømt for sine oppsetninger av Aristofanes' Freden og Fuglene og Ben Jonsons Volpone.

Charles Dullin var tilhenger av kollektive samarbeidsformer, både på og bak scenen, og ville vekk fra stjernedyrkingen i teateret. Han utgav blant annet Souvenirs et notes de travail d'un acteur (1946).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.