Charles-Édouard Guillaume var en sveitsisk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1920 for sitt arbeid med ledning av varme og elektrisitet.

I 1883 ble Guillaume knyttet til Det internasjonale byrå for vekt og mål i Sèvres i Frankrike, og i 1915–1936 var han direktør for byrået. Han arbeidet med fysiske enheter og standarder, og var en forkjemper for metersystemet.

Hans systematiske studium av varmeutvidelseskoeffisient og andre egenskaper ved nikkellegeringer ledet ham til oppdagelsen av en jern-nikkel-legeringen invar (invariable) (36 % nikkel), som har meget liten varmeutvidelse i et temperaturområde omkring vanlig temperatur. Senere oppdaget han platinitt, også en jern-nikkel legering (46 % nikkel) med samme varmeutvidelse som glass og platina. Denne kan benyttes istedenfor platina som ledningstråd gjennom glass i elektriske glødelamper og lignende. For disse arbeidene fikk han 1920 Nobelprisen i fysikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.