Chang'e er en serie kinesiske romsonder for utforskning av Månen. Dette er første gang Kina har sendt romsonder til Månen.
En av sondene, Chang'e 4, ble i 2019 historiens første romsonde til å myklande på Månens bakside. Med en annen, Chang'e 5, ble Kina i 2020 det andre landet (etter USA) som noen gang har plassert flagget sitt på Månen. Med Chang'e 5 ble det også returnert overflatemateriale fra Månen tilbake til Jorda for første gang siden 1976.
Chang'e 1 var Kinas første månesonde. Den ble skutt opp 24. oktober 2007 med en Long March 3A-rakett fra Xichang-basen og gikk i bane rundt Månen.
Instrumentlasten til Chang'e 1 omfattet et stereokamera, en laser-høydemåler, et bildedannende spektrometer, et gamma- og røntgenspektrometer, et mikrobølgeradiometer, en høyenergipartikkel-detektor og to solvind-detektorer.
Chang'e 1 brukte instrumentene om bord til blant annet å ta tredimensjonale bilder av geologiske formasjoner på Månen, observere forekomster av opptil 14 grunnstoffer (kalium, thorium, uran, oksygen, silisium, magnesium, aluminium, kalsium, tellur, titan, natrium, mangan, krom og lantan), måle tykkelsen av Månens topplag (regolitt), anslå mengden av helium-3 (3He), dessuten studere romværet mellom Månen og Jorden.
Kartleggingen av Månen varte omkring 16 måneder, som var fire måneder lenger enn opprinnelig planlagt. Deretter ble romsonden styrt mot Månen, som den kolliderte med 1. mars 2008. Et kart av hele Månen ble offentliggjort 12. november 2008.
Chang'e 2 ble skutt opp 1. oktober 2010 med en Long March 3C-rakett fra Xichang. Den gikk inn i bane rundt Månen 6. oktober. Sondens hovedmål var å ta høyoppløste bilder av overflaten for å finne landingssted for den kommende Chang'e 3-ferden. Chang'e 2 var utstyrt med stereokamera og laser-høydemåler.
Ved endt oppdrag ble sonden 8. juni 2011 dirigert mot Lagrange-punktet L2 med formål å få testet kinesiske bakkeinstallasjoner for følging, styring og dataoverføring over store avstander. Data ble overført fra september 2011.
I april 2012 forlot sonden L2-punktet for å begynne en ferd til asteroiden 4179 Toutatis, med passering 13. desember 2012 i en avstand av bare 3,2 kilometer. Bare USA, Europa (Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA) og Japan hadde tidligere utført direkte undersøkelser av en asteroide.
Chang'e 3 var Kinas første myklandingssonde. Den ble skutt opp 1. desember 2013 med en Long March 3B-rakett fra Xichang sammen med sekshjulskjøretøyet Yutu.
6. desember var romsonden på plass i bane rundt Månen, og 14. desember ble landingsoperasjonen innledet. Fra en høyde på tre meter falt Chang'e 3 fritt, men Månens svake gravitasjonskraft ga et forholdsvis mykt landingsstøt ved Regnbuebukten (Sinus Iridium) i det lavadekkede Regnets Hav (Mare Imbrium). Videobilder av god kvalitet ble overført under landingen.
Yutu var plassert på toppen av Chang'e 3, og ble kjørt ned en rampe til overflaten omkring syv timer etter landingen. Myklandingen ble gjennomført med stor grad av presisjon på første forsøk, noe som vakte internasjonal oppsikt. Forrige vellykkede myklanding, med Sovjetunionens Luna 24, ble foretatt i august 1976.
På under et døgn ble det overført mer enn 4600 bilder. Yutu var også utstyrt med blant annet spektrometre som kunne rapportere om hvilke stoffer overflaten består av, mens en radar skulle gi inntrykk av Månens struktur ned til en dybde av omkring 30 meter. Yutu var aktiv fram til 31. juli 2016.
Chang'e 4 var den første romsonden som myklandet på Månens bakside. Baksiden er av spesiell vitenskapelig interesse, fordi den skiller seg geologisk fra Månens forside. Baksiden av Månen er dessuten et velegnet sted å gjøre observasjoner av romvær og radioobservasjoner av universet fordi man der slipper påvirkning fra Jorda.
Romsonden ble skutt opp med en Long March 3B-rakett fra Xichang-basen 7. desember 2018. Den gikk inn i bane rundt Månen 12. desember, hvor den tilbragte tre uker, før den landet i Von Karman-krateret på Månens sydpol 3. januar 2019. Dette området er observert å inneholde store mengder vann-is.
Romsonden hadde med seg roveren Yutu 2. Den er utstyrt med flere kameraer, spektrometre, en radar og en partikkelsensor for å analysere atomer.
Chang'e 4 bruker en relé-kommunikasjonssatellitt, det vil si en satellitt romsonden kan kommunisere med Jorda via, ettersom den befinner seg på Månens bakside hvor den ikke kan ha direkte kontakt med Jorda. Relésatellitten Queqiao ble skutt opp 20. mai 2018 slik at den var på plass før Chang'e 4 ankom Månen.
Chang'e 4-oppdraget er fortsatt aktivt på Månen.
Chang'e 5 er Kinas første romsonde som har hentet en prøve fra Månens overflate og fraktet den tilbake til Jorda igjen. Målet var å samle to kilo med månemateriale og Chang'e 5 bragte tilbake 1,7 kilo. Dette var første gang en prøveinnsamlingsferd ble sendt til Månen siden sovjetiske Luna 24 i 1976.
Chang'e 5 ble skutt opp fra Wenchang-basen i Kina 24. november 2020 med en Long March 5-rakett. Romsonden landet i Oceanus Procellarum (Stormenes hav) 1. desember 2020, i samme området som Apollo 12-romfartøyet landet i 1969. Chang'e tilbragte to uker på måneoverflaten før den returnerte en kapsel med ca. 1,7 kilo månemateriale til Jorda. Det var 44 år siden sist prøver fra Månens overflate ble hentet tilbake til Jorda, og Kina var det tredje landet etter USA og Russland som hentet hjem slike prøver.
Kina planlegger enda flere romsonder til Månen.
Chang'e 6 er planlagt skutt opp i 2024 og skal etter planen returnere en prøve fra Månens sydpol. Dette er Kinas andre ferd for å returnere månemateriale til Jorda, og var opprinnelig planlagt som en backup-ferd for Chang'e 5.
Chang'e 7 er tenkt å gjøre en detaljert studie av Månens sydpol, blant annet for å kartlegge vannisen som finnes i permanent skyggelagte områder og bestemme dets opphav. Den skal inneholde en sonde som skal gå i bane rundt Månen, en relé-kommunikasjonssatellitt for å overføre signaler mellom Månen og Jorda, og et landingsfartøy med et kjøretøy og en liten drone. Oppskytning er planlagt i 2024.
Chang'e 8 skal teste ut teknologi som trengs for å bygge en base på Månen, blant annet bruk av lokale ressurser som månestøv – måneregolitt – for 3D-printing. Dette er et steg nærmere ILRS ( International Lunar Research Station) som skal bli et samarbeidsprosjekt med Russland i en avtale som omfatter både lunar fly-by og ILRS innen 2035. Kina har også åpnet for andre partnere på dette prosjektet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.