Chang'e, navn på kinesiske månesonder. Chang'e-1 ble skutt opp 24. oktober 2007 med en Long March 3A fra Xichang-basen i den sørvestlige Sichuan-provinsen. Gikk 5. november inn i en ellipseformet månebane, som etter kort tid ble gjort omtrent sirkelformet med en høyde på 200 km, en omløpstid på 127 minutter og en inklinasjon på ca. 64°. Oppskytningsmassen var 2350 kg, av hvilke 130 kg var instrumenter. Instrumentlasten omfatter et stereokamera (med oppløsning 160 m), en laser-høydemåler (oppløsning 1 m), et bildedannende spektrometer, et gamma- og røntgenspektrometer, et mikrobølgeradiometer (maksimal penetreringsdybde 30 m og en termisk oppløsning på 0,5°), dessuten en høyenergipartikkeldetektor og to solvinddetektorer.

Kinas første månesonde brukte instrumentene til å skaffe tredimensjonale bilder av geologiske formasjonerMånen i kartleggingssammenheng, observere forekomster av opptil 14 grunnstoffer (kalium, thorium, uran, oksygen, silisium, magnesium, aluminium, kalsium, tellur, titan, natrium, mangan, krom samt lantan) og sammenholde dem med de 10 grunnstoffene som ble observert av NASAs Lunar Prospector, måle tykkelsen av Månens topplag (regolitt), anslå mengden av helium-3, (3He), dessuten studere romværet mellom Månen og Jorden. Kartleggingen varte omkring 16 måneder (fire måneder lenger enn opprinnelig planlagt), hvoretter sonden ble styrt mot Månen. Kollisjonen skjedde 1. mars 2008. Et kart av hele Månen ble offentliggjort 12. november 2008.

Chang'e-2 ble skutt opp 1. oktober 2010, gikk 4 dager og 16 timer senere inn i en månebane for å fortsette kartleggingsarbeidet med et mer avansert kamera (oppløsning 1 m). Månebanen var dessuten lavere - først omtrent sirkelformet i 100 km, deretter ellipseformet med et laveste punkt i bare 15 km. Ved endt oppdrag ble sonden 8. juni 2011 dirigert mot Lagrange-punkt (se dette) L2 med formål å få prøvet kinesiske bakkeinstallasjoner for følging, styring og dataoverføring over store avstander. Chang'e-2 var fremme ved L2 25. august 2011, og data ble overført fra september 2011. I april 2012 forlot sonden L2 punktet for å begynne en ferd til asteroiden 4179 Toutatis, med passering 13. desember 2012 i en avstand av bare 3,2 km. Relativ hastighet under passeringen var 10,7 km/s. Bare USA, ESA (European Space Agency) og Japan hadde utført direkte undersøkelser av en asteroide tidligere.

Chang'e-3, Kinas første myklandingssonde, ble, sammen med sekshjulskjøretøyet Yutu, skutt opp 1. desember 2013. 6. desember var lasten på plass i en cirka 100 km høy sirkelbane rundt Månen, og 14. desember ble landingsoperasjonen innledet med en kortvarig oppbremsing som senket banehøyden. I 15 km begynte en 12 minutters aktiv bremseperiode med regulerbar skyvkraft, og omtrent stillestående i en høyde av 100 m ble bakken under avsøkt med utstyr som kunne varsle i tilfelle større stener var et ekstra faremoment. Fra en høyde av tre meter falt sonden og kjøretøyet fritt, men Månens svake gravitasjonskraft ga et forholdsvis mykt landingsstøt ved Regnbuebukten (Sinus Iridium) i det lavadekkede Regnets Hav (Mare Imbrium). Videobilder av god kvalitet ble overført under landingen.

Yutu var plassert på toppen av Chang`e-3, og ble kjørt ned en rampe til overflaten omkring syv timer etter landingen. Bilder av hjulsporene vakte begeistring i Beijing-kontrollsenteret, der Xi Jinping, Kinas president, var tilstede. Stoltheten og gleden var ekstra stor da det kinesiske flagget kom til syne på kjøretøyet. Myklandingen ble gjennomført med stor grad av presisjon på første forsøk, noe som vakte internasjonal beundring, selv om forrige vellykkede myklanding, med Sovjetunionens Luna 24, ble foretatt alt i august 1976.

På under et døgn ble det overført mer enn 4600 bilder, men kameraer var ikke de eneste instrumentene fraktet til Månen. For eksempel var Yutu også utstyrt med spektrometre som kan rapportere om hvilke stoffer overflaten består av, mens en radar skal gi inntrykk av Månens struktur ned til en dybde av omkring 30 m.

Før utstyret virkelig kunne tas i bruk, kom den 14 dager lange månenatten til landingsstedet. Med overflatetemperaturer ned mot 180 °C var det nødvendig å hensette Chang'e-3 i en slags dvaletilstand 25. desember 2013, mens Yutu ble slått av dagen etter. For å hindre skader var begge utstyrt med små radioisotop-varmeelementer for å hindre temperaturen i å synke under 40 grader C på kritiske steder.

Strømforsyningen er basert på bruk av utfellbare solcellepaneler og  batterier.

Chang'e-sondene er oppkalt etter en berømt rollefigur i kinesisk mytologi, en kvinne som dro fra Jorden til Månen etter å ha drukket en eliksir og som ble en månegudinne. Yutu (Jadekanin) var gudinnens kjæledyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.