Chandrayaan, indiske månesonder. Orbitalsonden Chandrayaan 1, Indias første, ble utviklet med europeisk og amerikansk deltakelse. Ved oppskytningen 22. oktober 2008 var startmassen 1380 kg, et tall som var redusert til 675 kg da sonden 12. november 2008 gikk inn i bane rundt Månen. Den innledende månebanen hadde en høyde på ca. 7500 km, etter hvert redusert til 100 km og deretter (av temperaturhensyn) økt til 200 km. Sonden var utstyrt med 11 instrumenter for blant annet å skaffe en oversikt over mineralforekomster og utarbeide topografiske kart. Ett av instrumentene, SIR-2 (Spectrometer Infrared 2) hadde en kontrollenhet konstruert og bygget ved Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen. Regnet som et annet instrument var MIP (Moon Impact Probe), et 34 kilograms, kasseformet innslagslegeme som med tre egne instrumenter ble spinnstabilisert og dirigert ned til en avbremset kollisjon ved Månens sydpolområde nær krateret Shackleton 14. november 2008. Hensikten var å påvise vannmolekyler i overflatematerialet, og funn av små mengder ble faktisk bekreftet. Chandrayaan 1 var forventet brukt i to år, men 29. august 2009 ble kontakten med sonden brutt. 312 dagers operasjonstid var likevel tilstrekkelig til å nå 95 prosent av primærmålene. Prosjektets antatte kostnader er relativt beskjedne 80 millioner dollar.

Landingssonden Chandrayaan 2 er under utvikling i et samarbeid mellom den indiske romorganisasjonen ISRO (Indian Space Research Organisation) og den russiske romorganisasjonen Roskosmos. Denne sonden skal medføre et kjøretøy som blant annet vil utføre kjemiske analyser på måneoverflaten. Oppskytning skal etter planen finne sted i 2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.