Cesar Cui

Cesar Cui var en russisk komponist, musikkskribent, fremstående militæringeniør og general.

Cui studerte musikk i gymnastiden, men uten å få en systematisk undervisning i emnene. I 1849 fikk han undervisning i harmonilære og kontrapunkt hos Stanisław Moniuszko. Cui utgjorde sammen med Milij Balakirev, Alexander Borodin, Modest Musorgskij og Nikolaj Rimskij-Korsakov en gruppe som ble kalt «de mektige fem», en gruppe som ønsket å fremme en nasjonal russisk musikk uavhengig av den internasjonale romantiske stil. Retningen er senere kalt den ny-russiske skole. Av disse komponister regnes Cui som den minst nyskapende og betydelige, og hans verker har hatt vanskelig for å holde seg på repertoaret.

Cui komponerte i alt 15 operaer herunder fire operaer for barn. Blant operaene står «William Ratcliff» og «Mandarinens sønn» sentralt i produksjonen. Hans øvrige komposisjoner omfatter nesten alle musikkens former med to distinkte unntak – symfonien og det symfoniske diktet. Mest omfattende i antall er hans romanser herunder flere duetter samt sanger for barn. Til dette kommer en mengde klaverstykker og kammermusikk, blant annet tre strykekvartetter, en rekke orkester- og korverk. Stilistisk står Cui nærmere Robert Schumann og franske komponister som Charles Gounod enn Mikhail Glinka og Cuis samtidige russiske kollegaer.

Cui var også virksom som skribent og ønsket å lansere komponistene i den ny-russiske skole ute i Europa. Mellom 1864 og 1918 utga han ikke mindre enn 800 artikler om russisk og europeisk musikk.