Cecil Taylor var en amerikansk jazzmusiker, pianist, komponist og orkesterleder.

Fra slutten av 1950-årene ledet han egne grupper som etter hvert brøt totalt med de konvensjonelle jazzformer, og fikk stor betydning for musikkformens videre utvikling. Musikken var intens, ofte nesten ekstatisk, i en fri utvikling der formen ble skapt gjennom improvisasjoner. Taylor var en sentral pioner innen det som senere ble kalt frijazz.

Etter samarbeid med blant annet Steve Lacy og John Coltrane på 1950-tallet utviklet Cecil Taylor en stadig mer kompleks spillestil utover 1960-tallet. Pianospillet bar preg av plutselige brå skifter, cluster akkorder, samt en perkusiv tilnærming til instrumentet, med klare referanser til samtidens komponister innen europeisk kunstmusikk. Han ledet egne grupper med blant annet saxofonisten Jimmy Lyons og trommeslageren Andrew Cyrille i The Unit, der de utviklet et svært interaktivt samspill.

Fra midten av 1960-tallet begynte Taylor stadig oftere å spille solokonserter, med en rekke soloutgivelser utover 1970- og 1980-tallet. Stor oppsikt vakte noen duokonserter han gjorde sammen med trommeslageren Max Roach i 1979, og en hel festival i Berlin 1988 ble viet hans musikk.

Utover 1990-tallet ble Taylor mer orientert mot europeisk fri improvisasjon. Han startet The Feel trio med bassist William Parker og den britiske trommeslageren Tony Oxley, og samarbeidet med flere av pionerne innen den europeiske scenen for improvisert musikk som gitaristen Derek Bailey, saxofonisten Evan Parker, og trommeslager Han Bennink. Dokumenter på en rekke innspilinger. Han var også opptatt av større ensembler og storband og hadde sitt eget The Cecil Taylor Ensemble og The Cecil Taylor Big Band som han spilte med utover på 2000-tallet.

I oktober 1962 hadde Cecil Taylor et ukelangt engasjement på jazzklubben Metropol i Oslo, noe som forårsaket stor lokal debatt. Utover 2000-tallet var Taylor også en viktig inspirasjonskilde for en rekke yngre norske musikere.

  • Indent (1973)
  • Garden (Part I & II, 1981)
  • Historic Concerts 1979 (utgitt 1985) med Max Roach
  • Celebrated Blazons (1991)
  • Qu'a Yuba: Live at the Iridium, vol. 1 og 2 (1998)
  • Momentum Space, med Dewey Redman og Elvin Jones (1998)
  • All the Notes (2004)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.