Cecil B. DeMille, filmregissør fra USA, en av Hollywoods pionerer. Han debuterte som skuespiller på Broadway i 1900, arbeidet i morens teaterselskap og samarbeidet med David Belasco. Dro til Los Angeles i 1913 hvor han sammen med Jesse Lasky og Samuel Goldwyn startet det selskapet som senere ble Paramount Pictures. Selskapets fremgang og DeMilles showmanship og kommersielle teft ble en viktig faktor i etableringen av Hollywood som senter for den amerikanske filmindustrien. DeMilles første film var en western, The Squaw Man (1913), som var lengre og mer ambisiøs enn de fleste filmprosjekter i samtiden. Deretter fulgte en serie sofistikerte og kyniske lystspill, flere av dem dristige etter tidens målestokk. Blandingen av sensualisme, dekadanse og religion i The Ten Commandments (1923), The Sign of the Cross (1932) og The Crusades (1935) slo godt an. DeMilles senere filmer var alle påkostede produksjoner, blant annet westernfilmer som The Plainsman (Vestens erobring, 1938) og Union Pacific (1939), dessuten The Greatest Show on Earth (1952) og nyinnspillingen av The Ten Commandments (De ti bud, 1956).

DeMille var en dyktig filmforteller og markedsfører, og ble sett på – både med beundring og forakt – som inkarnasjonen av den kommersialiserte filmindustrien. Han fremstod gjerne offentlig, ledet i perioden 1936–45 det ukentlige radioprogrammet Lux Radio Theatre hvor mange av Hollywoods ledende navn medvirket og spilte seg selv i Billy Wilders Sunset Boulevard (1950). Boken An Autobiography (1959) kom ut etter hans død.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.