Cecil Bødker

Bødker debuterte under pikenavnet Cecil Skaar i 1955 med diktsamlingen Luseblomster, fulgt av samlingeneFygende heste (1956), Anadyomene (1959). Samlingene ble godt mottatt, og regnes som representanter for en mystisk orientert modernisme på slutten av 1950-tallet.

På 1960-tallet tilhørte Bødker kretsen rundt forlaget Arena, og hennes eksperimenterende prosaverker fra denne tiden har blitt knyttet til det litteraturhistoriker Anders Juhl Rasmussen har kalt Arena-modernisme. Prosadebuten Øjet er en novellesamling som fikk kritikerprisen da den kom ut i 1961, og romanene Tilstanden Harley (1965) og Pap (1967) kretser rundt livsvilkårene i det moderne forbrukssamfunn. Bødker har også skrevet flere hørespill, som i likhet med hennes øvrige forfatterskap utforsker teamer som skyld, fremmedgjøring og angst.

De fleste kjenner Bødker som forfatter av Silas-bøkene, en serie barnebøker om den foreldreløse gutten Silas, innledet med boken Silas og den sorte hoppe (1967, prisbelønnet av Det Danske Akademi og kulturministeriet). Interessen for det vage og mystiske – det som finnes, men ikke helt kan fattes av bevisstheten – er tydelig i bøkene om Silas, såvel som i diktsamlingene, romanene og novellene.

Dokumentarromanen Salthandlerskens hus (1972) ble skrevet etter et års opphold i Etiopia. Boken beskriver europeerens møte med livet i en fattig landsby, og setter afrikanske livskvaliteter i kontrast til europeiske, i et forsøk på å vise frem det verdifulle i begge. I Evas ekko (1980) og Tænk på Jolande (1981) er kvinnens roller i sentrum. I Marias Barn. Drengen (1983) og Marias Barn. Manden (1984) gjenfortelles evangeliene fra en kvinnelig synsvinkel.

På 1990-tallet utga Bødker blant annet romanene Malvina (1990) og Mens tid er (1997), sistnevnte en roman om å være på dagpenger. Hennes siste roman, Siffrine (2003) er en historisk roman med et aktuelt perspektiv på innvandringsspørsmålet. Hun mottok Det Danske Akademis Store Pris i 1998.

Flere av Bødkers bøker er filmatisert. I 1981 kom en tysk filmatisering av Silas-bøkene og Hungerbarnet (2001) ble filmatisert i 2002 under tittelen Ulvepigen Tinke (regi: Morten Køhlert).

Bødker var utdannet sølvsmed, og har etternavnet Bødker fra sin første ektemann, Anders Bødker. Fra dette ekteskapet har hun to barn, i tillegg til to adoptivbarn sammen med sin andre ektemann, Hans Frydendal. I 1999 innstiftet hun Silas-prisen, som deles ut til barne- og ungdomslitteratur annenhvert år.

• Danmarks litteratur
• Baarne- og ungdomslitteratur

• Nekrolog over Bødker i Information
• Bødker i Den Store Danske
• Bødker i Dansk Biografisk Leksikon
• Bødker i Dansk Kvindebiografisk Leksikon
• Bødkers bøker i Open Library
• Bødker på norsk: bøker i Nasjonalbiblioteket
• Silas-prisen

• Godtfeldt, Hanne: Cecil Bødker som Arena-modernist, Spring Forlag, 2018.