Carmen
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Georges Bizet

Georges Bizet (1838–1875), 25 år gammel, 1863.

Georges Bizet
Av .
Lisens: fri

Carmen er en opera i fire akter med musikk av Georges Bizet og libretto av Henri Meilhac og Ludovic Halévy, etter en novelle av Prosper Mérimée. Carmen er en av verdens mest spilte operaer. Mange av de enkelte numrene, vokale som orkestrale, for eksempel Seguidillan, Toreador-arien, Blomsterarien, Marsjen ved vaktavløsningen, forspillet så vel som begge orkester-suitene, har blitt verdenssuksesser og enormt populære.

Faktaboks

Uttale
cˈarmen

Operaen ble oppført første gang på Opéra-Comique i Paris 3. mars 1875. I Norge ble den satt opp første gang i Oslo i 1880.

Man har hevdet at musikken i Carmen er pseudo-spansk eller falsk sigøynermusikk, men musikken har fra Bizets side aldri vært ment å være spansk. Musikken er fransk. Bizet har imidlertid i sin musikk lykkes på en fantastisk måte med å fremkalle en spansk atmosfære.

Roller

  • Carmen, ung sigøynerkvinne, arbeider på en sigarettfabrikk (mezzosopran)
  • Don José, korporal (tenor)
  • Escamillo, tyrefekter (baryton)
  • Michaela, bondejente fra Don Josés hjembygd (sopran)
  • Dancaïro, smugler (baryton)
  • Remendado, smugler (tenor)
  • Frasquita, sigøynerpike (sopran)
  • Mercedes, sigøynerpike (sopran)
  • Lillas Pastia, talerolle
  • dragoner, gategutter, arbeidere, smuglere og tyrefektere

Handlingen

Handlingen foregår i Sevilla i Spania på 1820-tallet og skildrer hvordan sigøynerkvinnen Carmen forfører menn ved sin skjønnhet og utfordrende væremåte. Korporalen Don José og tyrefekteren Escamillo faller begge for henne, og sjalusien eksploderer mellom dem, noe som får skjebnesvangre konsekvenser for Carmen.

Kjærlighet, sjalusi og død var intet nytt i operaens verden, men disse temaene hadde fram til nå utspilt seg i de høyere samfunnsklassene og ikke blant de lavere klassene med et persongalleri som arbeidere, personer i de lavere militære lag, smuglere, småtyver og gatepiker.

Akt 1

På torget i Sevilla sitter en gruppe soldater og ser på livet mens de venter på vaktavløsningen samtidig som de kommenterer de forbipasserende. Micaela kommer gående og leter etter José, men kan ikke finne ham. Kort etter kommer han i spissen for den nye vakten, og pikene fra sigarettfabrikken stimler sammen. Carmen er en av fabrikkpikene, og omsvermet av mannfolkene synger hun sin «Habanera» om kjærligheten, men også om sin egen koketterende oppførsel. Alle pikene springer under latter og bråk inn i fabrikken, men Carmen kaster en blomst til José. José skjuler blomsten innenfor uniformsjakken sin i samme øyeblikk som Micaela kommer tilbake. Hun har med en hilsen til José fra hans mor og penger til ham fra moren. Like etter høres et voldsomt bråk fra sigarettfabrikken: Carmen har vært i slagsmål og har stukket en av pikene med kniv. Hun blir bundet og forhøres av løytnant Zuinga, men Carmen bare håner ham. Mens Zuinga gjør arrestordren klar, skal José vakte på Carmen. Carmens «Seguilla»-arie gjør José både betatt, men også helt forvirret. Etter avtale gir Carmen José et formidabelt puff. Han ramler, mens hun slipper unna.

Akt 2

I Lilas Pastias kro er festen og humøret på topp. Ikke minst Carmen er med – hun har nemlig fått vite at José skal slippes fri etter at han ble straffet og fengslet fordi han lot Carmen slippe unna. Tyrefekteren Escamillo hylles, synger sin toreador-arie og blendes av Carmen. Etter at gjestene er gått, oppfordrer smuglerne Carmen og hennes venninner Fransquita og Mercedes til å være med på et nattlig smuglerkupp. Men Carmen vil ikke, hun er temmelig sikker på at José vil komme, hvilket han gjør. Carmen gjør José helt betatt av både sangen og dansen hennes. Da retrettsignalet høres fra militærleiren, ber Carmen José om å bli, og han synger om den blomsten hun hadde kastet til ham og som hadde blitt hans trøst under arrestoppholdet. Det banker på døren – det er løytnant Zuinga som har kommet for å treffe Carmen. José trekker blankt, gal av sjalusi. Smuglerne klarer å skille dem og får Zuinga ut. Men i og med at José har trukket blankt mot en overordnet, kan han ikke vende tilbake til militærleiren. I stedet er han tvunget til å slutte seg til smuglerbanden.

Akt 3

Smuglerne har funnet seg en rasteplass i fjellene i Pyreneene. José er imidlertid luta lei smuglingen – aller mest fordi han oppdager at Carmen holder å miste taket på henne. Hun latterliggjør ham og oppfordrer han til enten å skaffe seg et annet arbeid eller flytte hjem til moren. Da Carmen og de andre pikene spår i kort, varsler kortene da turen kommer til Carmen, at hun snart skal dø. Mens José skal hold vakt, får Micaela tak i José og forsøker å få ham med seg bort fra Carmen. Da Escamillo kommer kort etter, forstår José at det har oppstått et forhold mellom Carmen og Escamillo. José utfordrer Escamillo, men Carmen avverger det hele. Escamillo drar triumferende mot til Sevilla – han har invitert alle til sin neste tyrefektning. Micaela kommer frem og forteller José at hans mor ligger for døden – han må bli med henne hjem. José roper truende til Carmen at de nok skal møtes igjen!

Akt 4

Med Carmen ved sin side møter Escamillo sitt store publikum utenfor arenaen i Sevilla. Carmens venninner advarer henne om at José er oppdaget i mengden. Carmen overser dette, men idet hun vil inn på arenaen, kommer José mot henne. Han bønnfaller henne om å komme tilbake til ham, han elsker henne dypt og inderlig fremdeles. Men nei, det er Escamillo hun nå elsker, og ringen han hadde gitt henne, kaster hun ganske enkelt rett i ansiktet på ham. Da brister det for José: han stikker kniven i henne og kaster seg til slutt fortvilet over den døde Carmens lik.

Berømte arier og partier

Akt 1

  • Avec la garde montante (Gateguttene og soldatene)
  • L’amour est un oiseau rebelle – Habaneran (Carmen)
  • Près des ramparts de Séville – Seguidillan (Carmen)

Akt 2

  • Les tringles des sistres tintaient (Carmen)
  • Votre toast je peux le rendre – Toreadorsangen (Escamillo)
  • La freur que tu m’avais jetée – Blomsterarien (Don José)

Akt 3

  • Je dis que rien ne m’épouvante (Micaela)

Carmen som ballett, operette og film

Både Mérimées handling og Bizets musikk har virket forlokkende på koreografer. Blant dem som har laget balletter av stoffet, er Roland Petit (1949) og John Cranko (1971). Stoff og musikk er fritt benyttet i Oscar Hammerstein IIs operette Carmen Jones (1943, filmatisert i 1954 av Otto Preminger).

Det finnes en rekke filmatiseringer basert på eller inspirert av novellen, blant annet versjoner fra 1942 i regi av Christian-Jaque og 1983 i regi av Carlos Saura (1983). Sistnevnte er en film om flamenco med koreografi og medvirkning av Antonio Gades. Francesco Rosi filmatiserte operaen i 1984 med Julia Migenes-Johnson og Plácido Domingo.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg