Mauricio Funes

Mauricio Funes ble født i hovedstaden San Salvador i 1959. Etter ufullendte litteraturstudier ved det jesuittiske Universidad Centroamericana (UCA)-universitetet innledet han i 1986 en lang og suksessfylt karriere som journalist. Gjennom 1990-tallet opparbeidet han et rykte for uavhengighet og for å sette et kritisk søkelys på ARENAs regjeringer, blant annet i forbindelse med korrupt omgang med nødhjelp etter jordskjelvet i 2001. I 2005 var han landets best kjente TV-journalist, og arbeidet dessuten for spanskspråklig CNN.

I april 2007 ble det kjent at Mauricio Funes var en mulig kandidat for FMLN ved neste presidentvalg. Inntil da hadde han ikke vært aktiv i partipolitikk. Imidlertid hadde han gjennom hele journalistkarrieren samarbeidet tett med sosiologen Franzi Hati Hasbún ved UCA-universitetet og regnet seg selv som sentrum-venstre.

Hasbún var veteran i FMLN og hadde arbeidet på geriljaalliansens diplomatiske front under borgerkrigen. Det var også han som hadde identifisert FMLNs første store sivile politiske talent, Héctor Silva, ordfører i hovedstaden i to perioder (1997–2003). Etter gjentatte nederlag i presidentvalgene (sist i 2004 da den ortodokse kommunistlederen Shafik Handal ble slått med stor margin) var FMLNs ledelse nå åpen for Hasbúns forslag om å gå utenfor partiets rekker og identifisere en populær person.

I mai 2007 annonserte Funes i sitt eget TV-program at han nå sluttet som journalist for å vie seg til politikk. I september ble han utropt av FMLN som partiets kandidat, og i 2009 ga han partiet dets første seier i et presidentvalg. Lederen for FMLNs ortodokse fløy, Salvador Sánchez Cerén, ble visepresident. Funes' mentor Hasbún ble «minister for strategiske spørsmål», en ny og skreddersydd ministerpost.

Den ambisjonsrike Funes og FMLNs lukkede sentralkomité, som kontrollerte FMLNs gruppe i nasjonalforsamlingen, maktet aldri å etablere et godt samarbeid. Dessuten fortsatte presidentmakten å være vingeklippet i og med at partiblokkene til FMLN og ARENA stadig blokkerte hverandres initiativer.

Som president lanserte Funes en rekke velferdsinitiativer så som boligbygging i fattige kommuner, stipender til skoleungdom og pensjon til eldre. Han innledet også et program for krigserstatninger og ba om unnskyldning for statens rolle i borgerkrigen. Tiltakene fikk imidlertid begrenset virkning på grunn av mangel på midler og vedvarende blokkeringer i nasjonalforsamlingen.

Funes forsøkte også å bekjempe landets høye kriminalitet gjennom å støtte avtalen mellom de to store gjengene Mara Salvatrucha og Barrio 18, som den katolske kirke fremforhandlet i 2012. På den annen side fortsatte han forgjengernes «hard hånd»-politikk (mano dura) ved å gi militæret utvidede fullmakter. I 2013 raknet avtalen mellom gjengene, og mordratene nådde gamle høyder.

Utenrikspolitisk gjenopptok El Salvador under Funes de diplomatiske relasjonene med Cuba, og landet anerkjente Palestina. Samtidig holdt han landet utenfor den Venezuela-ledede alliansen av latinamerikanske stater (ALBA) og opprettholdt slik sitt ry som uavhengig av partiet.

Funes ble etterfulgt av sin visepresident Salvador Sánchez Cerén ved valgene i 2014.

Fra sine forgjengere i embetet (Francisco Flores, Tony Saca) hadde Funes arvet et apparat for å kanalisere statlige midler utenom statsbudsjettet og dermed utenfor nasjonalforsamlingens kontroll. Liksom sine forgjengere tilegnet Funes seg slik beløp på rundt 300 millioner dollar i løpet av perioden ved makten.

Med bakgrunn i avsløringer av korrupsjonen rundt presidentembetet innledet påtalemyndighetene i 2014 etterforskning mot alle de tidligere presidentene. Mens Flores og Saca ble værende i landet og ettervhvert fengslet, oppfattet Funes anklagene som politisk forfølgelse og i september 2016 flyktet han og familien til Nicaragua.

Siden borgerkrigene i regionen på 1980-tallet har lederne i FMLN og FSLN (det tilsvarende venstrerevolusjonære partiet i Nicaragua) vedlikeholdt gamle lojalitetsbånd, og Funes fikk raskt innvilget politisk asyl av president Daniel Ortega. Etter at Funes ble dømt i hjemlandet i 2017 og etterlyst av Interpol i 2018, fikk Funes og familien nicaraguansk statsborgerskap i 2019.

• El Salvadors samtidshistorie
• El Salvadors politiske system
• Massemedier i El Salvador