egentlig Karl Ludwig Bonifacius Kleiber
Carlos Kleiber var en østerriksk dirigent, en av de betydeligste dirigentene i sin generasjon med stor berømmelse innen både konsertvirksomhet og opera.
Carlos Kleiber var sønn av Erich Kleiber, som også var en av sin tids ledende dirigenter.
Han var gift med den slovenske danserinnen Stanislava Brezovar. De bosatte seg i Slovenia.
Kleiber flyttet som femåring fra Berlin, via blant annet Amsterdam og London, til Buenos Aires med sin berømte østerrikske far og amerikanske mor. Her gikk han på engelsk skole og vokste opp i et stimulerende musikkmiljø, ikke minst i tilknytning til byens store operahus Teatro Colón.
Musikktalentet var tidlig åpenbart. Han lærte piano og skal ha komponert allerede som barn. Kleiber ledet som ung et lite kringkastingsorkester i Montevideo og arbeidet ellers som korrepetitør.
Kleiber var tyve år gammel da foreldrene vendte tilbake til Europa via Cuba og USA. Han studerte kjemi ved Eidgenössiche Technische Hochschule i Zürich i 1949–1950, men hoppet av studiet og fortsatte med sine musikkstudier som han i stor grad bedrev på egen hånd.
Kleiber innledet sin profesjonelle karriere i 1952 som repetitør ved Staatstheater am Gärtnerplatz, som da var Münchens statlige operetteteater. I 1954 gjorde han sin dirigentdebut i Tyskland under pseudonymet Karl Keller, med forestillinger av Karl Millöckers operette Gasparone i Potsdam.
Etter å ha vært innom Wiener Volksoper fikk han sitt første lengre engasjement ved Deutsche Oper am Rhein i Düsseldorf og Duisburg i årene 1957–1964. Her ledet han et allsidig repertoar som pekte fremover mot den videre karrieren.
Etter to sesonger som dirigent ved operaen i Zürich i 1964–1966, var Kleiber i 1966–1972 dirigent ved operaen i Stuttgart. Det ble en viktig tid. En av hans første oppgaver var å dirigere operaen Wozzeck av Alban Berg (som var uroppført av hans far i 1925) i gjestespill ved Edinburgh-festivalen i 1966. Dette var Kleibers første gjesteopptreden i Storbritannia.
Parallelt hadde han et engasjement som gjestedirigent ved Bayerischer Staatsoper i München i 1968–1973. I Stuttgart og München bygget Kleiber opp et renommé, og stillingen i Stuttgart ble hans siste faste engasjement; resten av sitt liv arbeidet han utelukkende frilans.
Han debuterte på Wiener Staatsoper i 1973 med Tristan og Isolde av Richard Wagner, og ledet siden forestillinger her av Carmen av Georges Bizet, La bohème av Giacomo Puccini og Rosenkavaleren av Richard Strauss. I 1974 debuterte han både ved La Scala-operaen i Milano og ved Covent Garden-operaen i London, begge steder med Rosenkavaleren. Ved Covent Garden dirigerte han senere Elektra av Richard Strauss med Birgit Nilsson og Otello av Giuseppe Verdi med Placido Domingo.
Kleiber dirigerte Tristan og Isolde ved Festspillene i Bayreuth i 1974–1976; dette ble hans eneste bidrag her.
I München ledet Kleiber konserter med Bayerisches Staatsorchester, som er operaens orkester. Han var en sporadisk gjestedirigent ved blant annet Wienerfilharmonien i årene 1974–1994, London Symfoniorkester i 1981 og Berlinfilharmonien fra 1989. Han ledet den berømte fjernsynsoverførte Nyttårskonserten i Wien i 1989 og 1992 med stor suksess.
Kleiber ledet noen forestillinger ved Metropolitan-operaen i New York i 1988–1990. Hans første oppgave her var La bohème med Luciano Pavarotti og Mirella Freni i hovedrollene, senere ledet han blant annet Rosenkavaleren med Anne Sofie von Otter og Aage Haugland.
Kleiber ble mer og mer selektiv med hensyn til repertoar, avslo tilbud om faste engasjementer og takket nei også til intervjuer. I 1989 ble han tilbudt stillingen som sjefdirigent for Berlinfilharmonien etter Herbert von Karajan, men avslo også dette.
Mot slutten av sitt liv opptrådte han sjelden. Den siste konserten var med Bayerischer Rundfunk-orkesteret i 1999.
Kleibers repertoar bestod i stor grad av verker fra den store tysk-østerrikske tradisjonen, fra Wolfgang Amadeus Mozart via Ludwig van Beethoven og Johannes Brahms til Richard Strauss.
Kleibers styrke i dette velkjente repertoaret var en kombinasjon av kvaliteter, en høyere enhet av rik og varm orkesterklang, uttrykksfull frasering, presis rytmikk og stor intensitet. Kleiber tilførte orkestermusikken et element av drama og tilsvarende tilførte han operaene symfoniske kvaliteter.
Han var kjent for å arbeide detaljert med orkesteret under prøvene. På konsertene kunne han gi uttrykk for at det viktigste arbeidet var gjort, med uortodokse motiverende bevegelser og et kroppspråk som utstrålte stort engasjement og musikkglede.
Kleibers få plateinnspillinger ble mottatt med store forventninger. De fikk som regel en storartet mottagelse av kritikerne og solgte i store opplag. Innspillingene omfatter operaene Jegerbruden av Carl Maria von Weber, La traviata av Giuseppe Verdi og Tristan og Isolde av Richard Wagner, foruten Franz Schuberts 3. og 8. symfoni, Ludvig van Beethovens 5. og 7. symfoni og Johannes Brahms’ 4. symfoni.
På den korte listen er også klaverkonserten av Antonín Dvořák med Svjatoslav Richter som solist.
En rekke konsertopptak og operaforestillinger er gjort tilgjengelig. Blant disse er flere av favorittoperaen Rosenkavaleren, hvorav to DVD-versjoner fra henholdsvis 1979 og 1994. Også hans to opptredener som dirigent for Nyttårskonserten i Wien er utgitt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.