Carl von Schmettow

Schmettow var sønn av Waldemar riksgreve von Schmettow og gjennom farmoren oldebarn (sønnedatters sønn) av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve og dermed tippoldebarn av kong Frederik 3. Han giftet seg med datteren og enearvingen til Hans Ulrich Mølmann, en av Trondheims fremste forretningsmenn, og arvet i 1778 dennes eiendommer, blant annet Mostadmarken jernverk i Malvik, familiens bypalé Harmonien, Rotvoll gård på Ladehalvøya og landstedet Arildsløkken i Ila. Hans to døtre ble gift med henholdsvis stiftamtmann Frederik greve Trampe og hoffråd Hans Collin, men disse arvingene klarte i løpet av få år å sette familieformuen over styr.

Carl von Schmettow ble premierløytnant ved Livregimentets kyrasserer i 1764, der hans far, Waldemar Hermann von Schmettow, tidligere hadde vært sjef. Han ble han utnevnt til kapteinløytnant ved Garden i 1765, for så å gå i fransk og deretter russisk tjeneste, hvor han ble oberst, til 1770. Han gikk tilbake til den danske hær, og ble utnevnt til oberst der i 1774, som sjef for Sjællandske infanteriregiment. Deretter ble han oberst i den norske hær, og sjef for 3. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment i 1776; utnevnt til generalmajor året etter; generalløytnant i 1802.

Schmettows offiserskarriere tok for alvor av etter at han deltok som sjef for 2. feltbrigade under Tyttebærkrigen mot Sverige i 1788, og i den nye krigen mot Sverige i 1808–1809. I januar 1814 utnevnte den danske stattholderen, prins Christian Frederik, ham til kommanderende general nordafjells, etter at general G.F. von Krogh, som også var en av Schmettows forretningsrivaler, var blitt tvunget til gå av på grunn av høy alder.

Men det var som prinsens nære rådgiver og støttespiller i Trøndelag at Schmettow kom til å spille en viktig rolle i 1814. I begynnelsen av februar møtte han prinsen under dennes besøk i Trondheim, og han bidro blant annet til at denne ble overtalt til å gi avkall på sin plan om å bruke sin arverett for å kreve Norges krone. Prinsen tilbød ham å bli medlem av regjeringsrådet med ansvar for utenrikspolitikken, men Schmettow unnslo seg under henvisning til sin alder.

Han gikk imidlertid med på å drive hemmelige forhandlinger med svenskene, særlig med sin offiserskollega – og nyutnevnt svensk generalguvernør i Norge – feltmarskalk H.H. greve von Essen. Forhandlingene førte ikke fram, og etter at Schmettow i lite diplomatiske vendinger ga offentlig uttrykk for sin protest mot at svenske styrker skulle stasjoneres i Trøndelag mens Stortinget var i ferd med å forhandle om foreningen med Sverige, reagerte kronprins Karl Johan og von Essen (som nå var blitt svensk stattholder i Norge) unådig: Schmettow fikk i januar 1815 avskjed fra sin stilling uten pensjon, men Stortinget løste pensjonssaken ved å bevilge ham full lønn som pensjon fra 1816.

Ved siden av offiserskarrieren var Schmettow aktivt engasjert i driften av sine eiendommer, og han dyrket sine vitenskapelige, kulturelle og åndelige interesser gjennom sine medlemskap i blant annet Vitenskapsselskapet i Trondheim, Trondhjems Borgerlige Club og byens første frimurerlosje, som han tok initiativet til i 1777.

• Carl von Schmettow i Norsk biografisk leksikon
• Norge under dansk styre – 1537–1814
• 1814 – Det selvstendige Norges fødsel