Carl Teike, tysk komponist. Carl var fjerde barn til byens smed, og han fikk ti søsken til. Den store barneflokken fikk smeden til å se seg om etter mer inntektsbringende arbeid og familien flyttet til Züllchow som lå nærmere storbyen Stettin. Her fikk faren, som da var 34 år, arbeid ved et skipsverft.

Carl Teikes mor var musikalsk og sang mye for barna. Det skal ha vært dette, samt musikkorpset i en garnison like ved, som gjorde at Carl som barn ønsket å bli musiker når han ble stor.

I 1878, da han var konfirmert, begynte Teike sin musikkopplæring i Wollin bys brass band. Der skulle han være elev av dirigent Paul Böttscher i fem år, og han fikk undervisning i å spille de fleste instrumenter, inkl. kontrabass da han var så høy for alderen. Samtidig spilte han i dirigentens 25-manns spa-orkester i Misdroy ved Østersjøen. Han fikk også fremføre soloer på sitt favorittinstrument, waldhornet. Etter endt utdannelse vervet han seg for tre år ved 123. Rifle Regiment i Ulm som oboist.

Det var med regimentkorpset, i 1885, at hans første marsj fikk sin førsteoppførelse, idet Carl hadde gitt den til sin overordnede Captein Rampacker for prøvespill.

Marsjen het Am Donaustrand og Rampacker fikk dirigenten, Schrek, til å spille gjennom den uten å nevne komponistens navn. Alle var meget fornøyd med marsjen og navnet til Carl måtte bare komme fram. Han var nå korporal, tjente litt bedre, fortsatte å skrive marsjer og møtte sin Babette som han forlovet seg med i 1887. Musikkorpset fikk nå ny dirigent, og da Carl kom som vanlig og ba om prøvespill av en ny marsj, var svaret - etter et raskt gjennomsyn - "nei, vi har allerede nok marsjer vi ikke spiller, brenn den!".

Marsjen var uten tittel og ble ikke brent, - den fikk navnet Alte Kameraden og er en av "verdensmarsjene". Teike solgte den senere for 25 mark og det ble hans første utgitte marsj. Men han var skuffet over dirigentens oppførsel og bestemte seg for å slutte i militæret.

Teike giftet seg med Babette i 1889 og flyttet til Potsdam i 1895, hvor han begynte å arbeide som politimann, ved siden av å skrive marsjer. Det ble over 100 av dem, i tillegg til 20 danser (valser, polkaer etc.) For en som elsket musikkorps, var Potsdam et Mekka med flere store, gode militærkorps som marsjerte og konserterte. Og Carl ble inspirert og skrev sine marsjer med sirlige notetegn.

I 1908 måtte han slutte i politiet av helsemessige grunner og begynner i jobb som postmann i Landsberg am Warthe, Tyskland, nå Gorzów Wielkopolski i Polen. I 1922 fikk han et anfall av influensa som gjorde ham sengeliggende noen dager. Det var imidlertid alvorligere enn som så, og han sovnet stille inn i slutten av mai. Et vakkert monument er reist av innbyggerne i Landsberg.

Av hans store marsjproduksjon, er disse de beste og mest spilte: Alte Kameraen, In Treue Fest og Graf Zeppelin.

Anbefalt litteratur

Döll, Karl Anton: Old Comrades [orig. ty. Alte Kameraden], 1971.

Rehrig, William H.: The Heritage Encyclopedia of Band Music, 1991. Finn boken i BIBSYS.

Smith, Norman E.: March Music Notes, 1986. Finn boken i BIBSYS.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.