Carl Schmitt, tysk jurist og filosof, professor i Berlin 1928–45. Schmitt påvirket betydelige intellektuelle som Karl Mannheim, Raymond Aron, Alexandre Kojeve og Walter Benjamin. Han ble imidlertid en støttespiller for nazismen. Etter andre verdenskrig slapp han med påtaleunnlatelse, men fikk læreforbud ved tyske universiteter. Det har vært en oppblomstring i interessen for Schmitt i 1980- og 1990-årene.

Schmitts politiske tenkning er sterkt påvirket av katolisismen, og alle hans politiske begreper er sekulariserte teologiske begreper.

For Schmitt er det politiske definert av skillet mellom venn og fiende, og innebærer at krigsfaren alltid er reell. En politisk handling består i å opprettholde sin egen eksistens og tilintetgjøre dem som truer den, og det er ikke noe rom for å overvinne motsetninger gjennom diskusjon.

Slik politisk handling er statens rett alene, og for å opprettholde seg selv må staten også eliminere alle indre fiender, det vil si alle som ikke passer inn i en homogen helhet.

Blant hans verker kan nevnes

  • Politische Theologie, 1922
  • Der Begriff des Politischen, 1933. På norsk, Begrepet om det politiske, 2007
  • Politische Theologie II, 1970
    • Bendersky, Joseph W.: Carl Schmitt: theorist for the Reich, 1983
    • Kodalle, Klaus-Michael: Politik als Macht und Mythos : Carl Schmitts Politische Theologie, 1973
    • Noack, Paul: Carl Schmitt : eine Biographie, 1993
    • Schwab, George: The challenge of the exception: an introduction to the political ideas of Carl Schmitt between 1921 and 1936, 2nd ed., 1989

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.