Carl Johan Teatret var et norsk privatteater som ble etablert i Oslo i 1893 og avviklet i 1946. I de første to årene holdt Carl Johan Teatret til i Tivoli, deretter i Karl Johans gate 39, hvor det var lokalisert til avviklingen i 1946. Okkupasjonsmakten stengte teatret i perioden 1943-1945, men det er også i denne perioden registrert aktivitet ved teatret.

Teateret ble stengt 1. juni 1931, og deretter gjenåpnet 6. oktober 1931 med oppussede lokaler. Åpningsforestillingen i de nye lokalene var en oppsetning av Rideamus og Herman Halters operette Fætteren fra Batavia

Teatret ble ombygd i 1933, og Per Aabel og Thorleif Reiss overtok som direktører. De ledet Carl Johan Teatret gjennom en fem år lang lystspillperiode. Etter en kort periode med Eigil Beck i ledelsen kom Ellen Isefiær inn og ledet det under andre verdenskrig. Isefiær endret repertoarpolitikken bort fra farser og lystspill over til en mer litterær politikk. Etter frigjøringen var Fridtjof Mjøen kunstnerisk leder.

Etter avviklingen i 1946 ble Carl Johan Teatret en del av Studioteatret, frem til 1951 da Studioteatret ble avviklet. Samarbeidet startet med turneen To og to er tre som første oppsetning.

Flere norske skuespillere har hatt sin debut og gjennombrudd ved Carl Johan Teatret:  Ragnhild Michelsen, Thora Neels-Hansson (Nøste Schwab), Hauk Aabel, Frank Robert, Stig Egede-Nissen, Arne Bang-Hansen, Espen Skjønberg, Jack Fjeldstad og Lalla Carlsen, og det var på Carl Johan Teatret Wenche Foss fikk sitt gjennombrudd i 1937 som Champagnepiken. 

  • Les mer om Carl Johan Teatret på Sceneweb

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.