Carl Hårleman

Carl Hårleman var en svensk arkitekt.

Han studerte arkitektur under G. J. Adelcrantz i Stockholm og fra 1721 som stipendiat i Frankrike og Italia. I 1727 vendte han tilbake til Sverige for å bistå Nicodemus Tessin den yngre under arbeidet med Stockholms slott, og fullførte dette etter Tessins død i 1728. Også Drottningholm slott overtok og fullførte han etter Tessin. Et annet av hans kjente bygg i Stockholm, er Observatoriet, oppført fra 1746 til 1753.

Hårleman hadde stor betydning for innføringen av rokokkostilen i Sverige, og skapte 1700-tallets svenske «herregårdsstil» med sine slott (blant annet Svartsjö og Tureholm i 1730-årene og Övedskloster i 1760-årene) og herregårder (blant annet Svindersvik, i 1730-årene, og Åkerö, i 1750-årene). I Svartsjö, og også andre steder, sto han for utformingen av hageanlegget.

Barokkhagen ved Uppsala slott (omtrent 1750) er Hårlemans verk. I Uppsala samarbeidet han med Carl von Linné om den såkalte Linnéhaven. Som byplanlegger har Hårleman satt spor etter seg i Landskrona.

Hårleman kom til å prege mange av Sveriges kirker gjennom ombygginger; særlig er hans tårnhjelmer karakteristiske, for eksempel på Jakobs kirke i Stockholm og domkirkene i Uppsala og Linköping. Mange av hans tegninger for ulike offentlige bygg ble trykt og utgitt; på denne måten kom Hårleman til å innlede en utvikling mot standardisering på byggeområdet.