Carl Gustaf Armfeldts militære løpebane begynte i Nylands-Tavastehus kavaleriregiment som oppasser til regimentssjefen, oberst Otto Vellingk d.y. Denne stillingen var en slags militærfaglig lærlingplass som Armfeldt trolig fikk gjennom familieforbindelser. Som lensherre i Norrland utførte Vellingk også et omfattende kartleggingsarbeid av grensetraktene mot Trøndelag, noe som trolig kom til nytte under Armfeldts senere felttog. I den svenske armeen ble Armfeldt korporal i kavaleriet i 1683 før han dro til Frankrike, der han gikk inn i Ferdinan av Fürstenbergs regiment. Armfeldt ble i fransk tjeneste i elleve år og oppnådde kapteins grad. Han deltok også i flere felttog i Frankrike, Nederlandene og Italia.
I 1701, året etter utbruddet av den store nordiske krigen, var han tilbake i svensk tjeneste som generaladjutant for de svenske troppene i Finland. Deretter var han oberst ved det karelske kavaleriet i 1707. Kildene om ham blir mer utfyllende etter 1713, da han ble generalmajor og øverstkommanderende i Finland. Grenseområdet mot Russland var tynt befolket villmark og landet utplyndret av krig. Situasjonen var håpløs, og de svenske styrkene led flere nederlag, det verste ved Storkyro i 1714. I en biografi skrevet av Eirik Hornborg i 1953 ble Armfeldt beskrevet som en mann med stor bravur og optimisme. Som leder var han visstnok human etter datidens standard, med omtanke for både sine menn og sivile.
I 1717 fikk Armfeldt i oppdrag av Karl 12. å begynne planleggingen av et felttog mot Norge med Trondheim som mål. Armfeldts felttog i Trøndelag foregikk høsten 1718, samtidig med Karl 12.s felttog i Sørøst-Norge. Begge felttogene ble mislykkede – Armfeldt greide ikke å innta Trondheim, og Karl 12. ble skutt og drept ved Fredriksten festning i Halden. Under Armfeldts tilbaketrekning over Tydalsfjellene i desember 1718 og januar 1719 døde 3000 svenske soldater av kulde, matmangel og utmattelse.
Et portrettmaleri av Armfeldt malt av David von Krafft umiddelbart etter tilbaketoget fra Norge i 1719 bærer tydelig preg av «lidande och resignation». Etter felttoget mot Trøndelag skulle Armfeldt egentlig ha tiltrådt stillingen som lenshøvding i Viborg, men området ble avstått til Russland etter krigen. Han fortsatte som sjef for styrkene i Finland til sin død i 1736, men levde et tilbaketrukket liv, tydelig merket av motgangen Sverige hadde på slutten av stormaktstiden.
Kommentarer (2)
skrev Lars Mæhlum
skrev Magne Njåstad
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.