Carl Gulbranson, norsk offiser og politiker, i mellomkrigstiden talsmann for forsvarssaken og politisk aktiv på høyresiden med advarsler mot truslene fra arbeiderbevegelsen.

Gulbranson vokste opp i en velstående familie, men valgte like fullt å gå inn for en militær karriere. Han gikk Krigsskolen med eksamen i 1892 og deretter den militære høyskole. Han tjenestegjorde i en rekke stillinger fra ledelse av kompani til regiment. Han var en ivrig offiser, noe som gjorde ham til blant annet adjutant til kongen og forsvarsattaché i London og Brussel. I 1929 ble han utnevnt til generalmajor og kommandant på Bergenhus festning.

Carl Gulbranson var medlem av det nasjonalistiske og antisosialistiske Fedrelandslaget. I sin politiske agitasjon vendte han seg særlig mot defaitismen og Arbeiderpartiets antimilitarisme. I 1930 holdt Gulbranson en tale for representanter fra Høyre der han påstod at norske kommunister stod med kampklare grupper og ville ta makten. For dette fikk han korreks fra Forsvarsdepartementet, men ble likevel valgt som Fridtjof Nansens etterfølger som president i Norges Forsvarsforening. Etter at Arbeiderpartiet kom til makten i 1935 søkte Carl Gulbranson avskjed som general.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.