Carl Barks, amerikansk tegneserietegner og -forfatter. Laget i perioden 1942–66 en rekke Donald Duck-serier for Walt Disney. Skapte blant andre onkel Skrue, B-gjengen, Petter Smart, Lille hjelper, Hakkespettene, Gulbrand Gråstein og Magica fra Tryll.

Han begynte som vitsetegner i 1920-årene, noe som ga ham fast jobb som redaktør i humorbladet Calgary Eye-Opener. I 1935 ble han fast ansatt som animatør hos Walt Disney, og ble etter hvert forfremmet til manusforfatter og hovedanimatør i teamet som laget kortfilmer med Donald Duck i hovedrollen, og jobbet totalt med 36 Donald-filmer. Under andre verdenskrig begynte Barks å mistrives i Disney-systemet, så da det åpnet seg en mulighet for å lage tegneserier basert på Disneys figurer, sa han opp animasjonsjobben i 1942 og etablerte seg som frilanser for månedsbladet Walt Disney’s Comics and Stories

Barks fikk tilsendt den første originalskrevne Donald-historien i Walt Disney’s Comics and Stories, men var så misfornøyd med manus at det var en svært forandret historie som ble sendt ferdig tegnet tilbake til redaktøren. Dermed fikk Barks i oppdrag å både tegne og skrive én tisiders historie i måneden. 

Barks' eldste serier var sterkt påvirket av situasjonskomikken i Disney-tegnefilmene. Senere fikk han muligheten til å lage lengre, eventyrlige serier, der kamp mot forbrytere og reiser til eksotiske land var tilbakevendende motiver, ikke minst etter at han fikk ansvaret for kvartalsbladet Uncle Scrooge fra 1952. Seriene om Petter Smart skiller seg ut ved å være korte, ofte med et litt absurd preg, og han laget også flere korte historier med både Hakkespettene og Dolly Duck i hovedrollen.

Totalt tegnet Barks 6371 sider med Disney-tegneserier, med figurer han ikke hadde noen eiendomsrett over. Han fikk ikke signere noen av seriene, og mottok ikke gratiseksemplarer av bladene han tegnet for. Selv om Walt Disney’s Comics and Stories i 1952 nådde toppen med et opplag på 3,1 millioner eksemplarer, fikk Barks aldri mer betalt enn 45 dollar per side.

Barks jobbet i fullstendig anonymitet frem til han pensjonerte seg i 1966, og da han i 1957 mottok sitt første fanbrev var det adressert til «den gode tegneren», siden ingen kjente navnet hans. Han ble nevnt ved navn i essayet «The Comic World» i magasinet Fortnight i 1955, men det første Barks-intervjuet ble publisert i fanzinen Comic Art i 1968. 

Barks vant etter hvert anerkjennelse som en av mediets dyktigste tegnere og en glimrende forteller med en enestående evne til personkarakteristikk og til å bygge opp historier. Tegnemessig så han opp til gamle mestere som Winsor McCay, E.C. Segar og Hal Foster, mens han også brukte populærvitenskapelige magasiner som National Geographic og Popular Science som inspirasjon.  

Etter å ha pensjonert seg, skrev Barks en håndfull tegneseriemanus i 1970-årene, blant annet for bladet Junior Woodchucks, men han fikk størst suksess da Disney ga ham tillatelse til å lage oljemalerier av Disney-endene. Han rakk også å bidra med to manus i 1990-årene, Skrue-historien «Horsing Around With History» (utgitt i 1994, på norsk som «Historien gjentar seg») og Donald Duck-serien «Somewhere Beyond Nowhere» (utgitt i 2010, på norsk som «Donald Duck i ingenmannsland»). 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.