Carl Gulbranson var en norsk offiser og politiker. I mellomkrigstiden var Gulbranson talsmann for forsvarssaken og politisk aktiv på høyresiden med advarsler mot truslene fra arbeiderbevegelsen.
Carl Gulbranson
Faktaboks
Carl Gulbranson
Carl Hagbarth Gulbranson
- Født
- 21. juli 1870, Vestre Aker (nå Oslo)
- Død
- 16. mai 1940, Oslo
- Virke
- Offiser og politiker
- Familie
-
Foreldre: Godseier Carl August Gulbranson (1831–1910; se NBL1, bd. 5) og Minda Ramm Juell (1844–1913).
Ugift.
Carl Gulbranson var fra 1929 generalmajor og kommandant på Bergenhus festning. Han var mest kjent som en sterk agitator mot Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen, som han mente planla væpnet opprør i Norge.
Militær karriere
Gulbranson vokste opp i en velstående familie, men valgte like fullt å gå inn for en militær karriere. Han gikk Krigsskolen med eksamen i 1892 og deretter den militære høyskole. Han tjenestegjorde i en rekke stillinger fra ledelse av kompani til regiment. Han var en ivrig offiser, noe som gjorde ham til blant annet adjutant til kongen og forsvarsattaché i London og Brussel. I 1929 ble han utnevnt til generalmajor og kommandant på Bergenhus festning.
Politisk virke
Carl Gulbranson var medlem av det nasjonalistiske og antisosialistiske Fedrelandslaget. I sin politiske agitasjon vendte han seg særlig mot defaitismen og Arbeiderpartiets antimilitarisme. I 1930 holdt Gulbranson en tale for representanter fra Høyre der han påstod at norske kommunister stod med kampklare grupper og ville ta makten. For dette fikk han korreks fra Forsvarsdepartementet, men ble likevel valgt som Fridtjof Nansens etterfølger som president i Norges Forsvarsforening. Etter at Arbeiderpartiet kom til makten i 1935 søkte Carl Gulbranson avskjed som general.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.