Cantacuzino

Cantacuzino er en rumensk fyrsteslekt, en gren av den bysantinske slekten Kantakuzenos.

Til slekten hører fanarioten Demetrios Cantacuzino, nevnt i 1550. Hans sønn Andronic Cantacuzino (1553–1660) var embetsmann i Moldavia, og hadde sønner som grunnla ulike linjer av slekten. Yngste sønn var hoffmarskalk i Valakia Constantin Cantacuzino (1592–1663), som var far til Şerban Cantacuzino (1640–1688), gospodar i Valakia i 1679–1688, og historikeren Constantin Cantacuzino (død 1716). En fetter av dem var Dumitraşcu Cantacuzino (1648–1685), gospodar i Moldavia i årene 1673–1675 og 1684–1685. Constantin Cantacuzino var far til Ştefan Cantacuzino (død 1716), gospodar i Valakia.

Hoffmarskalkens sønnesønns sønnesønns sønn var Gheorghe Grigore Cantacuzino (1837–1913), rumensk førsteminister i 1905–1907, som ble anerkjent som russisk fyrste i 1865. Hans sønnesønn Stefan fyrst Cantacuzino bosatte seg i Sverige i 1944. Slektens øvrige medlemmer fikk russisk fyrstetittel i 1892.