Jordskjelvet i Lisboa i 1755
Av .

Candide er hovedperson i Voltaires filosofiske fortelling Candide ou l'Optimisme (1759). Navnet brukes nå ofte for å betegne en troskyldig person. Verket er gjennomgående satirisk og handler om en naiv ung manns dannelsesreise.

Faktaboks

Uttale
kãdˈid
Etymologi
fransk, av latin ‘hvit’

Etter en paradisisk oppvekst på en barons slott, der Candide forelsker seg i baronens datter, Cunégonde, kastes han ut i et slags virkelighetens inferno, hvor han på nært hold får oppleve grusomheter som jordskjelvet i Lisboa (1755), sjuårskrigen, offentlige henrettelser og slaveri. Disse livserfaringene trekker helten mellom to ekstreme posisjoner; optimismen, representert ved den pedantiske filosofen Pangloss, som holder på sin tro uansett hva han erfarer, og pessimismen, representert ved den lærde Martin. Parodien rammer fremfor alt den som er mer opptatt av å få rett i sine teorier enn av å se og erfare verden slik den er: Pangloss (av de greske ordene pan og glossa) kan tolkes som «alt er ord».

Oversettelser

  • Voltaire, Candide, oversatt til norsk av Paul René Gauguin i 1946, Gyldendal, 2000.
  • Voltaire, Candide, eller Optimismen, oversatt av Henning Hagerup, Bokvennen, 2016.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg